A house with a view

En gang så vi havet. Det var ikke mye, – langt fra panorama, men vi så i hvert fall noe blått der ute.

Det er lenge siden. For hvert år som går, gror tomtene her ute i hyttegrenda mer og mer igjen. Vi vet ikke hvorfor de der nede i Dødsskyggens dal ikke hugger litt flere trær. Kanskje de liker å tilbringe feriene sine i mørke fra i femtida om ettermiddagen. Kanskje de er redde for UV-stråling. Hva vet vel vi. Uansett: Stranda er for alle, og hvis du ser på bildet over her, ser du lørdagens morgenbadere i livlig passiar på brygga.

Her oppe på hyttetoppen er det sol fra morgen til kveld, sol har vi nok av. Utsikt derimot. Ikke at det er viktig for oss. Altså: Det hadde vært helt greit med hyttetomt uten utsikt til havet. Det er bare det at vi vet at utsikten er der et sted. Bak trærne ligger blått hav og seilbåter, små holmer og skjær, Ferder fyr og Vestfoldkysten. På nabohytta som ligger noen få meter bortenfor oss ser de alt dette, og nå vi vi også ha litt av herlighetene.

Bildet over her tok jeg i går morges. Sånn ser det ut fra verandaen på hytta. Vrir du øynene dine, kan det hende du skimter noe som er hav bak trærne et sted, men da er du jaggu god.

Vi zoomer inn:

Nå er dette et litt sånn sleipt illustrasjonsfoto, for det er mer blått å se andre steder på verandaen. Da jeg tok bildene, håpet jeg jo at vi skulle få en skikkelig før – etter-effekt.

Lørdag morgen utstyrte vi oss med stramme muskler og motorsag, og så skred vi til verket. Fire trær hogg vi, – og det er ikke snakk om småbusker dette her. De er sinnsvakt øye, de trærne. Ei furu kan bli 40 meter. De vi hugg i går var omkring 30, – men mannen er god med saga.

Trærne står på tomtene til en hyggelig nabo og en velvillig svoger, for det er der problemet ligger: De trærne vi vil bli kvitt, står på annen manns tomt.

Det er noe sexy med en mann som feller trær med motorsag, – og da jeg sa det til mannen (Han kunne trenge det, der han sto og lekte tømmerhugger, mens svetten silte), – lurte han på om jeg mente han skulle ta en Jonas. Jeg liker Jonas, og det var et stunt, det han gjorde den gangen, – men jeg tror ikke det er lurt. Selv shorts var å leke med liv og helse i går. Når tunge stubber med spisse grener faller tungt bak en legg, kan det faktisk bli blod av det.

Vi la ned et dagsverk. Jeg er ikke særlig sterk, men sta er jeg, og seig. Siden mannen ville sage, endte jeg med å slepe kvist og kvas. Det ble to gigantiske hauger, over to meter høye. Og så var det stubbene. De er presis 30 centimeter, og noen av dem var drit-tunge, men jeg bar hver eneste en av dem og la dem i en diger haug. Applaus!

Sa jeg dagsverk? Ikke helt. Men 6 timer tok det før vi var ferdige.

Hjalp det? Fikk vi utsikt?

(Fanfare. Trommelommelommelom!)

Fortsatt ikke panorama, men definitivt utsikt. Vi ser både hav og båter og holmer. Nå gjenstår det bare å håpe at de der nede i dumpa skjønner at det er mye morsommere å være på hytta når solen skinner på dem. Det er lov å håpe. Og vi har ikke tenkt å gi oss.

To be continued!