Ikke du, altså, – men jeg: Jeg skal prøve å oppleve mer. Det er mitt nyttårsforsett, og lærernes nyttår starter i august, så derfor nå.
Dørstokkmila er lang, og ofte ergrer det meg at jeg har sløva bort tida på tull og tøys, når jeg kunne opplevd noe morsomt. Intet galt sagt om tull og tøys, men for lite og for mye skjemmer det meste.
Dagen i går var en helt alminnelig arbeidsdag, egentlig fram til fire, – men jeg stakk litt før. KS har jo ikke vunnet ennå. Jeg skulle til Oslo for faglig påfyll, nemlig. Etter en fin arbeidsdag (Mobiltelefonene på bildet over her er del i undervisninga, bare så det er sagt), kjørte jeg inn til storbyen og parkerte bilen min, før jeg bega meg oppover Karl Johan i strålende solskinn.
Så gikk jeg på Grand Cafe, intet mindre. Jeg har egentlig aldri spist der, men i går passet det utmerket. Jeg var ute i Ibsen-oppdrag, og da er Grand stedet. Den søte kelneren fikk meg til å føle meg velkommen, og ved nabobordet satt, – ikke Ibsen, – men en av Norges store nåværende forfattere. Så ble det litt sus over det hele.
Da maten var spist og fortært, krysset jeg gata, og der sto de og venter på meg: museumsleder Erik Edvardsen og teatersjef Ellen Horn, – ja, og en tretti – førti andre, deriblant den fine dattera mi. Vi skulle på Ibsen-vandring i regi av Oslo museum.
Turen startet altså foran Stortinget, fortsatte til Nationalteateret, til universitetet, til 7, juni-plassen og endte i Arbinsgate, Ibsens siste bolig i Oslo, der det nå er museum. Der fikk vi omvisning i leiligheten hans. Hele herligheten tok et par timer og var aldeles gratis. På veien fikk vi høre gode historier, noen ukjente for meg, – og Ellen Horn leste små utdrag fra Ibsens tekster og noen veldig morsomme brev.
Etterpå fikk dattera og jeg både kaffe, kake og en fin prat om både livet og kjærligheten. Døden fikk ligge denne gangen.
Hjemme var jeg ikke før det var nesten natt, – men jeg hadde opplevd mer.
Det kunne jeg tenkt meg og vært med på og
Logg deg inn på Oslo museum og se hva de har å tilby, Edel.
Sådan boede Ibsen? Det ville jeg ikke have troet!
Det overrasker mig meget! Og han skrev at Nora gik ud?
Sikke meget, der skal støves af!
🙂
Somme tider kan jeg godt drømme om at gå tur på Karl Johan. Hvornår har jeg set det? Som barn, og for 25 år siden, og for 15 år siden! Uha som tiden går!
Da synes jeg avgjort du skulle ta deg en tur til Oslo, Donald. Logg deg for eksempel inn på Kochs pensjonat. Der er det mer enn rimelige priser. Dra på forsommeren eller tidlig på høsten. Oslo har mye å by på, – også å flanere på Karl Johan.
Ibsens leilighet er på 340 kvadratmeter eller deromkring, – og den er meget, meget staselig. Men så må du huske at dette er et sted han bodde de siste årene av sitt liv, rett før han døde.
Jeg har tenkt mye på dette innlegget. Tusen takk for god og viktig påminnelse! Den fikk en ekstra dimensjon da jeg oppdaget en fridag på turnusen jeg tydeligvis hadde oversett, og endte med spontan bestilling av østfoldtur via Raumabanen over høstfjellet.
Jeg tror mitt nyttårsforsett skal bli å reise sakte.
Det høres bra ut, Doctrine.
Hverdagen tar oss, og vips så er vi døde 🙂