47 unger og jeg

Sånn i august hvert tredje år holder jeg pusten. Det er når jeg møter den nye klassen vår. Det er jo klassen «vår», for jeg jobber sammen med en gjeng fine folk, og vi er avgjort sammen om dette. Likevel er jeg meg selv nærmest, og jeg vet så alt for godt at disse ungene er min skjebne de neste tre åra. 

???????????????????????????????

At jeg også er deres skjebne, er en annen side av saken, en side jeg er veldig bevisst på – og det har jeg snakket med dem om nå i oppstarten. Vi har ikke valgt hverandre, men skal tilbringe hver eneste arbeidsdag i tre år sammen. Da må vi virkelig legge bredsida til, og gjør alt for å få dette til å bli bra. Jeg har snakket om samhold og vennskap, om lojalitet og moral.  

???????????????????????????????

 Etter ei uke trekker jeg pusten igjen. Det er veldig, veldig god stemning i klassen. De er blide og glade og så fulle av energi som bare trettenåringer kan være. I den alderen er spriket mellom dem enormt, – her er det små barn og nesten voksne i samme klasse, – men foreløpig har de vist at de kan ta vare på hverandre. 

???????????????????????????????

I forrige uke brukte vi tid på å bli kjent med hverandre, Elevene skulle også gjøre seg kjent med skolebygget og områdene rundt skolen. Det er der de skal ha store deler av gymtimene sine. Været har vært vekslende, men jammen fikk vi ikke til en badetur til Stordammen også. 

???????????????????????????????

 Vi begynte så smått med undervisning allerede forrige torsdag, – men i dag braket det løs for fullt. Det var alle glade for. Både lærere og elever ga uttrykk for at nå holdt det med innskolingsaktiviteter. Jeg har hatt min første forelesning, – en bitte liten om historiske kilder. De er så små, og jeg må virkelig jobbe for å transponere meg fra tiende klasse. Alt går saktere nå, og 90 minutters undervisning må brytes opp i flere deler: En liten forelesning, en halv side notater, en liten historisk filmsnutt, en konkurranse om å finne ut av gamle gjenstander, noen oppgaver.

 Det skal nok bli bra. Hverdager er bra. 

???????????????????????????????

4 responses to “47 unger og jeg

  1. Heldiggris!
    Jeg savner hverdag, timeplan, undervisning og elever.

  2. – og jeg er livredd for at streiken skal nå meg. Den siver mot meg som et tidevann.

  3. Jeg tror du unge mennesker er heldige at de har netop dig som deres lærer. Du tager det alvorligt og går til opgaven ed stor respekt og omsorg.

    • Om de er heldige, vet jeg nå ikke, Miri, – men jeg tar det på alvor, og jeg går til oppgaven med respekt og omsorg. Det er klart. Det er jobben min.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s