Det kalles visst lakenskrekk, men hva vet jeg om det. Jeg elsker vanligvis å legge meg mellom kjølige laken.
Men ikke i natt.
Det var varmt og mørkt i gatene rundt Nørreport i natt. Mange gjorde som oss og vandret gatelangs.
Folk satt både ute og inne, og lydene fikk oss til å føle at hele byen var en eneste stor restaurant.
Vi har vært her før, mange ganger, på Bibendum også.
Over alt sto dører og vinduer åpne. Det var trykkende varmt, selv om klokka nærmet seg midnatt.
Noen spiste middag med kjæresten, andre lekte og pratet.
Vi ville ha et glass vin.
Det fikk vi.
Så satt vi der og så på folk som flørtet, kjøkkenhjelpen som vasket opp og hadde det helt fortreffelig.
Til slutt var det ingen vei utenom, og vi rusla hjem til Jørgensen. Der lå vi i senga og hørte hvordan de siste gjestene på baren over gata småpratet og skålte.
Og så sovnet vi.
Livet leker 
For en vakker stemningsrapport! Et lite øyeblikk var jeg der. Takk Hege. Skjønner i grunn ikke hvorfor dere ikke bare blir dere videre?
der videre, skal det være.
Det er snart jobb-tid. I går fikk jeg min første mail fra foreldre som vil ha et møte før skolestart. Mandag starter jeg mykt med en halv arbeidsdag og onsdag braker det løs. Det er nok ferie nå.