Da jeg kjøpte skrinet hadde jeg en sånn ullen følelse i hodet. Jeg hadde sett noe jeg ikke klarte å tolke, selv om underbevisstheten min var inne på noe. Dette høres litt kryptisk ut, men det var altså sånn det føltes.
Da jeg kom hjem, helte jeg innholdet i skrinet ut på et bord, og først da så jeg at det ikke var én, men tre små, brune dingser, tre bitte små figurer. De forestilte tre, små, orientalske menn i kimono. Alle tre holdt noe: en bok, en vifte og en frukt. Figurene var gjennomhullet på langs, et stort hull med god plass til en snor.
Og nå skjønte jeg hvilket spørsmål hjernen min jobba med: Kunne det være en slags netsuker?
Jeg møtte netsukene, for første gang, da jeg leste Haren med øyne av rav av de Waal. Leste og leste, forresten, – jeg bodde i den boka så lenge det sto på. Netsuker ble laget mellom 1615 og 1868, og de har en praktisk betydning. De skal tres bak beltet (obien) til en manns kimono, og hensikten er å holde på plass en veske, pung eller noe annet som henges i beltet. I likhet med andre bruksgjenstander har de etter hvert fått en kunstnerisk utforming.
De netsukene familien til de Waal hadde i sin samling, var av en helt annen kvalitet enn figurene fra skrinet mitt. Sånne samle-netsuker er små, utsøkte kunstverk; men likevel, når jeg søker rundt på nettet, finner jeg noen som ikke er så langt unna mine.
Verdifulle netsuker er ofte laget av ben, elfenben eller verdifulle stener. Mine er laget av tre, boxwood kalles det visst, – en slags buksbom, og det er også vanlig. Når jeg bildesøker på nettet finner jeg noen som ligner litt. Denne fant jeg på svensk Wikipedia.
Netsuker er mellom 2 og 10 cm. De fleste jeg ser på nettet er ganske store, men når mine er mellom 3 og 4 cm, er de innenfor rammen. Llikevel tenker jeg at det neppe er netsuker. En sånn skal jo nærmest fungere som en vekt. Hvis den ikke har en viss tyngde, vil den jo ikke klare å holde pungen på plass. Og så er det dette med hullene. De fleste ser ut til å ha to hull, men ikke alle. Mine har bare ett. Kan de ha et annet bruksområde?
At mine er orientalske i uttrykket, er det tingen tvil om. De kan minne litt om disse tre, som har vært til salgs hos Bukowskis.
Brevene i skrinet er skrevet av mennesker som bodde i Gøteborg på 1870-tallet. Det kan forklare hvordan figurene havnet der. Gøteborg hadde stor skipsfart på Asia i den perioden, og det var vanlig at sjøfolk hadde med seg gaver hjem.
Men igjen: Hva er bruksområdet til mine figurer? Etter at jeg fant det siste bildet i denne posten, ser jeg at de kan ha hatt en annen funksjon enn netsukenes. Her er snorene som holder vesken (sagemono) samlet ved hjelp av noen små perler. De har ett hull og når to deler av snoren tres gjennom, kan de brukes til å samle og stramme snoren. Kanskje det er det mine har blitt brukt til.
Jeg har lekt detektiv etter beste evne, – og jammen fikk jeg rett: Skrinet var verdt sine 100 kroner. Kanskje hadde du ikke hørt om netsuker før. Da synes jeg du skal spandere på deg et bildesøk i google. Etterpå kan du lese Haren med øyne av rav.
Og skulle du vite noe om dette, så belær meg gjerne.
Gjett hva jeg ønsker meg til jul!
Livet leker 