Det er ikke alltid den som sparer har

Jeg er som kjent fan av benarolje. Det har jeg etter min far. Siden alt går sakte her på hytta, og ingen ting haster, – har jeg nå brukt over tre år på å olje vinduene på nytt.

Det blir bare så vakkert!

Siden vi har mange vinduer, tretten i tallet, alle koblede, tenkte jeg det var lurt å kjøpe en treliter, så det gjorde jeg. For tre år siden. Oljen holder seg godt, og det går fint når jeg bruker den med noen dager eller ukers mellomrom. Verre er det etter et år. Da har en av de herdende oljene lagt seg som en stenhard hinne på toppen. Denne hinna skjærer jeg bort, så rører jeg og begynner jobben.

I år var det baderomvinduet som sto for tur. Jeg åpnet den halvfulle boksen, skar bort hinna og begynte å olje. Det så bra ut, men jeg la merke til at fargen var litt kraftigere enn vanlig.

Benarolje tørker langsomt, – men denne gangen begynte jeg å lure. Det tok dager, og etter et par uker, føles overflate fortsatt bitte litt klebrig. Heldigvis ikke så mye at noe fester seg, men nok til at det er feil.

Hvorfor? Benarolje har flere bestanddeler. Det kommer ikke fram i spesifikasjonene fra Jotun, men jeg ser jo at den legger seg i lag når den står lenge. En av dem er en olje som gir en herdet overflate. Det er selvfølgelig denne oljen jeg om og om igjen har skåret bort når jeg har åpnet boksen. Etter hvert har det rett og slett blitt for lite igjen av denne oljen i boksen. Pigmentene binder seg ikke i denne oljen, og konsentrasjonen av fargepigment har også øket for hver gang jeg har brukt av boksen.

Konklusjon: Med mitt langsomme tempo må benarolje kjøpes i literbokser.

Det var ikke mer.