Monthly Archives: april 2014

Når hus får råtne på rot

Vi var og så på et hus i påsken, – bare for moro skyld. Det var Marthes forslag at vi skulle kjøre lenger nord i fylket for å se på et gammelt småbruk med stor tomt, mye skog og beliggenhet ned mot Glomma.

DSC07725

Huset lå der og blinket mellom trærne, og sånn ved første øyekast så det ikke så gæli ut. Formiddagssola lyste opp, men trollskogen som skilte huset fra elva må gjøre det mørkt og utrivelig om ettermiddagen.

???????????????????????????????

Døra var åpen, så vi kunne kikke inn. Ei åpen dør kan lukkes. Verre var det at ett av vinduene var knust. Inne var det fukt over alt, og da vi løftet blikket så vi hva langvarig fukt gjør med maling.

DSC07710

Møbler og aviser fortalte at det ikke er så veldig lenge siden huset var bebodd, men det var nok en god stund før vindusruta ble knust.

???????????????????????????????

De aller fleste hus kan reddes, og det kan nok dette også, – om noen orker. Thv og Marthe tok en kikk opp den bratte trappa til loftet, og det var ingen tvil: Det var råte i etasjeskillene. Når hele bjelkelaget må skiftes, skal du være mer enn alminnelig interessert for å gå igang med et sånt prosjekt.

DSC07711

Over døra hadde noen slått seg til for våren, og det var i hvert fall et lyspunkt.

???????????????????????????????

Det må være lov å bli litt oppgitt. Vi aner ikke hvem som eier huset eller hva de tenker på. Det er bare det at det ikke hadde kostet all verden å holde dette huset noenlunde sunt og friskt. Hadde noen bare sørget for at taket var tett! Da hadde dette vært et godt utgangspunkt for en med lyst og krefter.

???????????????????????????????

Rundt om på området så vi gamle, vakre stengjerder, – mange delvis sammenrast. Her har det vært ryddet til åker en gang i tiden. Ei ile så ut til å være i bruk. Den var renset og ei grøft førte vannet ned i en bekk.

???????????????????????????????

Vi så også rester etter nedraste hus. Nede i skogen lå den gamle utløa, fullstendig sammenrast.

???????????????????????????????

Selv om husets tilstand var nedslående, fikk vi oss en fin tur. Været var strålende og hvitveisen blomstret over alt.

DSC07720

Variasjon over en morgenenrytme

Jobben begynner klokka åtte, – nesten hver dag begynner jobben klokka åtte. Jeg har selv bestemt det. Litt før halv ni skal jeg være i klasserommet, sånn at elevene kan feste blikket på programverten på NRK1 når hun ønsker velkommen til Morgennytt.

Jeg er rask om morgenen. Litt før sju våkner vi, bitte litt før sju, for da setter P2 igang. Så ligger vi der og slumrer, mens vi forsøker å få med oss verdenssituasjonen. Thv spretter opp først, jeg mer sleper meg etter, og da er klokka gjerne kvart over. Håret vaskes, jeg får på meg klær og fikser det som må fikses. På kjøkkenet lager jeg smoothie, fort: youghurt, juice, egg, bær, – en stor til meg, en liten rest til Thv. Han elsker den resten.

Vi spiser i stua. Siden jeg er så sen, må jeg nøye meg med Fredriksstad Blad. Aftenposten fortjener uansett noe bedre enn mitt halvsovende hode. Det går fort å spise smoothie, og så lager jeg matpakke: ei skive brød. Kjapp, kjapp!

Sekken er alltid pakket dagen før. Ut i gangen, ned med matpakke, opp med håret, på med lebestift og mascara; ikke noe mer, det holder lenge.

På med jakke, – eller aller best: Ingen jakke.

Ut i bilen, på med P2, kjøre sju minutter, inn på jobben. Der er alt pakka dagen før, – noe som beviser at det går an å være både et rotehue og et petimeter på samme tid. På vei opp på lærerværelset griper jeg et oppgavesett fra kopimaskinen. Det sendte jeg dit hjemmefra kvelden før, – og jeg slutter aldri å forundre meg over at det går an.

Opp den steile trappa, lage en kopp kaffe, dumpe ned til en morgenskravlings før det braker løs.

Klokka er åtte. Kanskje fem over åtte, eller ti.

Noen år er det sånn hver dag hele uka: Et fast skjema, nøye utmålt, raskt, ingen nøling, alt på sin plass, lite tenking, bare gjøring.

Men i år er det annerledes. Et par ganger i uka har jeg ingen faste forpliktelser før sånn i ti-tida, – og plutselig kunne jeg prøve en ny morgenrytme. Fortsatt tenker jeg at jeg skal være på jobben klokka åtte, eller halv ni, – eller deromkring, med det gjør en stor forskjell.

Det starter allerede kvelden før. Jeg liker å sitte oppe om kveldene, men angsten for morgentrøttheten ligger der som en liten urolighet. Dagen før sen-dager føles roligere. Og om morgenen hender det jeg blir liggende bitte litt lenger, hører på en spennende nyhetssak, tenker en tanke, kanskje to.

På badet går alt som vanlig, – ingen grunn til å trekke ut hårvasken, liksom. Når jeg kommer ned er Thv på vei ut døra, alltid litt skuffa fordi jeg ikke kom ned, – eller er det fordi han gikk glipp av et halvt glass smoothie?

Aftenposten er ledig, og noen ganger tar jeg meg tid til å kveile meg opp i yndlingsstolen med en kopp kaffe og enda noen avissider. Kanskje sitter jeg noen minutter helt stille og ser tomt ut i lufta, kanskje griper jeg Tore Renberg og leser et kapittel, uten noen som helst følelse av hastverk.

Lebestift på leppene, klær og sekk, – og kanskje tar jeg meg tid til å tømme søpla eller gå en sving i hagen før jeg kjører på jobben.

Ankomst: Halv ni, kvart på ni, ni.

Det gjør hele forskjellen.

En riktig gammel UFO og utfordringa med å finne samme farge etter tretti år

De kalles det, de uferdige strikketøyene: UFO-er, – uferdig objekt. Jeg har noen sånne i mine gjemmer, noen riktig gamle. Min svigermor var skredder og sydde flotte klær, men strikke likte hun ikke. Hun fikk tre sønner, og kunne fortelle at hun begynte på en jakke til den eldste, men det ble aldri ferdig til den yngste. Det er å ta prokrastineringen til nye høyder.

DSC07522

Denne halvstrikkede genseren har jeg hatt liggende – hvor lenge? Jeg vet det rett og slett ikke, men det må være fra før Marthe ble født i 1984. Den har tilbragt sitt uferdige liv på loftet og i strikkekurven på arbeidsrommet mitt. Nå er det på tide å gjøre den ferdig. Det er faktisk sant at man får bedre tid når barna forlater redet. For meg er det nå.

DSC07526

Jeg har selvfølgelig oppskriften, for her i huset kaster vi aldri noe, – men jeg klarer ikke å finne noe årstall på heftet. Det er nok i hvert fall tretti år gammelt.

DSC07523

Garnet er PT2. Det husket jeg faktisk. Jeg tømte garnskapet mitt og fant noen nøster som hører til prosjektet, men de var ganske små. Den gangen kom PT2, og nesten alt annet garn, i hesper som måtte nøstes opp. I dag gikk jeg til Garnhuset for å se om det var mulig å stikke ferdig genseren, om jeg fortsatt kunne få tak i fargene. Det kunne jeg. Nesten. Den rosa, nummer to fra høyre, var den som var vanskeligst. Den gule er heller ikke helt lik. Likevel har jeg bestemt meg for å strikke genseren ferdig. Jeg starter med å strikke annenhver omgang med ny og gammel farge til jeg har brukt opp de gamle. Når man blander to nesten like farger på den måten, vil ikke øyet oppdage at det er en nyanseforskjell mellom dem.

Det skal bli moro å se den ferdig, men den blir ikke til meg, – det er helt sikkert.

DSC07524

Norsktentamen, en skjev banan og 54 fine unger

Tenk, nå er vi i mål.

Tirsdag hadde klassen min tentamen i bokmål, – i dag skrev de på nynorsk. I løpet av året har de skrevet mange tekster, noen hjemme og noen på skolen. For dem er jobben gjort, for meg er det fortsatt nok å ta seg til. De skal jo vurderes disse tekstene,- 108 i tallet, hver krever sin halvtime.

Tentamen. Jeg elsker tentamensdager. Mange av elevene liker også disse dagene. Noen fordi de liker å skrive, andre fordi de liker stemninga. Det er fin-fine arbeidsdager dette. Elevene får sitte i ro og fred med skrivinga, de har god tid og vi har det faktisk veldig hyggelig. Det er få regler, annet enn at det skal være arbeidsro inne. Trenger man en pause, skal på do eller må ha mer vann på flaska si, er det bare å ta en tur ut. Og alle kan mingle med resten av skolen i de to halvtimes pausene vi har. Nå er det ikke mange som bevilger seg så mye tid ute av klasserommet, men de fleste tar to ganger et kvarter.

Som du ser og hører på filmsnutten over her: Det er ro i 10B når vi har tentamen, – og det er ikke en ro jeg må be om. De har lært nå, – men ingen regel uten unntak.

En sånn tentamensdag går gjennom flere faser. Sånn i åttetida leverer jeg nøklene mine til de elevene som har kommet tidlig. Så går jeg på lærerværelset og drikker kaffe. 08:25 går jeg bort i klasserommet, og da er alt rigget på plass. Akkurat på det tidspunktet hersker det totale kaos, og hadde du kommet inn akkurat da, ville du lurt på hva vi drev med. Ungene skravler, mens de finner fram mat og drikke, skrivesaker, ordlister – alt som må til. Noen må bytte til en PC som funker bedre, andre må på do, hente vann, låne ordliste. Det er et salig surr. Vi voksne deler ut minnepinner og oppgaver.

Så ber jeg om ro, og får det. Jeg informerer om prøvetid og sier gjerne litt om oppgavene. Det er nok å gjøre. Hver dag skal de skrive to tekster, en del A og en del B. Denne gangen var temaet Helter – Helt helt! B-delen består av en langsvarsoppgave. De får velge mellom ulike oppgaver, men står veldig fritt i hvordan de vil løse den. Valg av sjanger er helt fritt, og samme oppgave kan løses som fortelling, novelle, intervju, artikkel, – eller som en gjorde i dag: En tale ved graven. De fleste tar den obligatoriske A-delen først. På bokmålsdagen skulle de svare på et innlegg på en politisk blogg. I dag skulle de oversette en av to sangtekster. De kunne velge om de ville oversette en engelsk eller en norsk, og vi startet derfor dagen i dag med litt musikk.

Og så skriver de. Det er minst en voksen, noen ganger to, i klasserommet, – men vi kommer og går. Jeg sitter stort sett og vurderer tekster, mens ungene hamrer på tastaturet. Innimellom må jeg ut på grupperommet. Der sitter et par – tre stykker som ikke takler å sitte inne i det trange klasserommet.

Sånn bortimot ti begynner uroen å bre seg. De gnisser på stolene, kaster blikk mot hverandre og noen begynner å kommunisere på ulikt vis. Det er tid for pause.

På tirsdag gikk hele dagen uten dramatikk. I dag var det verre. Vi var vel litt slitne hele gjengen, og midt på dagen begynte noen av jentene å fnise. De drev en taus kommunikasjon med å dra hettene på genserne over hodet, og før jeg visste ordet av det, hadde jeg gjort det samme. Når man først begynner å le av noe sånt, så er det vanskelig å stoppe. Verre ble det da en av gutta samtidig skulle spise en banan, en skjev banan. I say no more, – men alle vet at bananer kan spises på ulike måter, og dette var stand up-varianten. Man skal ikke undervurdere litt latter og galskap, – heller ikke på tentamen.

Men det gikk seg til, og etter at vi hadde fjollet oss ferdig, fortsatte arbeidet. Etter hvert begynner de å levere, til min fortvilelese noen allerede i elleve-tida. De legger teksten sin inn i Fronter. Jeg sjekker at den er der og sender den til utskrift, elevene sletter teksten på minnenpinnen, rydder bort PC og alt annet og rusler hjem.

Innimellom spises og drikkes det. Nesten alle har med matpakke og drikke. Det meste er vanlig sunn mat, men tentamen betyr også kjeks og godteri. Rundt om på pultene ser jeg bokser som oser av foreldreomsorg.

???????????????????????????????

De ivrigste vil helst sitte lenger enn til klokka to. De skriver ut tekstene sine og leser korrektur med penn. Innimellom gjør de seg en tur bort til meg, spør om en vinkling, ber meg lese noe, lurer på et nynorsk verb. De pusser på språket med alt de kan. Noen nøyer seg med å høvle over, – mens perfeksjonistene finner fram sandpapir i alle finhetsgrader, og de gir seg ikke før vi hiver dem ut. Det blir gode tekster av sånt.

Det er så fine dager, og ekstra fine er de i tiende klasse. Vi kjenner hverandre, jeg og elevene. Vi har funnet vår form, og selv om jeg er gammel og de er unge, føler jeg en enorm samhørighet med disse ungene.

Tiende klasse er uten tvil ungdomsskolelærerens dessert.

9. april 2014

Thv er på vei ut døra. De skal ha temakveld på skolen, – om 9. april, selvfølgelig.

Han har kledd seg for anledningen.

DSC07532

Alle foreldrene er invitert. Noen elever skal holde foredrag, mens andre har laget korte skuespill eller tablåer. Lærere og elever har laget utstillinger, og en del av det som stilles ut kommer fra vårt loft, fra Thvs familie.

DSC07527

Til og med en Willyes jeep fra 1941 har de fått tak i. I kjelleren er det 40-talls-café og museum.

DSC07529

Men for å være helt ærlig: Jeg ble mest opptatt av den fantastiske dressen han har kledd seg opp i. Selv om den er skreddersydd til en annen enn Thv, sitter den pent. Stoffet er en drøm å ta i, mykt, deilig ullstoff, og sømmen må bare beundres på nært hold.

Dressen fikk han i gave for lenge siden. Den henger på loftet og hentes ned på dager som i dag, når man skal leke historie. Det samme gjelder strømpene. De er så gamle at de muligens ble strikket før krigen, det vet vi ikke, men de er lappet og stoppet både her og der.

DSC07530

Rennende vann

Det er dette det handler om: Rennende vann.

???????????????????????????????

Egentlig er det et mirakel: Hytta vår er plutselig utstyrt med kraner med rennende vann. Varmt og kaldt vann under stort trykk.

Fantastisk!

Egentlig skulle vi ikke være med på denne kostbare oppgraderinga. Vi syntes vi hadde et aldeles utmerket system, – og det hadde vi også. Men tidene forandrer seg, vi blir eldre og til slutt hev vi oss på sånn litt på overtid.

Vi kommer neppe til å angre.

DSC07499

Varmtvannsberederen er stor, mye større enn den vi har hjemme. Det kan komme godt med, for Thv har lovet at det etter hvert skal komme et badekar ute på kjøkkenverandaen.

Inne i hytta er det mye som er nytt. På soverommet vokser det tre nye, tjukke ledninger opp av gulvet og inn i sirkingsboksen. Det er rør og brytere over alt.

DSC07500

Vi begynner å skjønne at det er fint vi har hatt profesjonelle mennesker til å gjøre denne jobben. Utenfor hytta er det oppsamlingskvern, og rør og ledninger tyter ut både her og der.

???????????????????????????????

På kjøkkenet er det kaos, men midt i rotet ser vi oppvaskmaskinen. Den har stått og ventet i stua sammen med vaskemaskinen siden i september.

DSC07494

Det aller fineste er selvfølgelig badet, men det får du ikke se ennå. Det er nesten ferdig, men bare nesten, – og før jeg viser det fram skal det være helt og aldeles ferdig. Det kan nok drøye fram mot sommeren før vi kommer så langt. Vi må tenke litt, nemlig, – på hva slags speil vi skal ha, og hva slags gardin.

Du får smøre deg med tålmodighet.

DSC07496

I formiddag stoppet vi i sommerbutikken, og der kjøpte vi alle slags vaskeremedier for vaskemaskin og oppvaskmaskin. Det er så moro! I butikken møtte vi en annen hytteeier, og han var like yr som oss.

???????????????????????????????

I dag dro vi ut for å starte nedvaskinga. Det er bare så vanvittig støvete og møkkete der ute. Rotet var vi klar over. Det er det vi som står for. Når man tømmer et helt rom for å gi det en ny funksjon, må man gjøre av alle greiene et sted. Rot er greit. Det får vi unna. Vi startet med soverommet, og nå er det ship shape og klart for trøtte kropper.

Verre er det med støvet. Det er støv absolutt over alt, – og først skjønte jeg ikke helt hvor det kom fra. Nå mistenker jeg at noen har blandet gulvstøp inne på stuegulvet. Det er noe som tyder på det.

Pytt – pytt! Aldri har jeg gledet meg mer til å rydde og vaske.

???????????????????????????????