Obama og Castro – et regissert håndtrykk?

Vi holder på med Cuba og Cuba-krisa i historietimene om dagen, og en av elevene satte igang tankene mine. Han kommenterte det som skjedde under begravelsen til Nelson Mandela for noen uker siden. Obama gikk rundt på stadion og hilste på andre statsledere, og plutselig sto han foran Raul Castro og strakte fram hånda,

– ved en feiltagelse, sa eleven litt spørrende.

Neppe, svarte jeg.

Hvor tilfeldig er egentlig et sånt historisk øyeblikk? Antagelig ikke tilfeldig i det hele tatt. Bare se på Obamas energiske, bestemte skritt opp trappa. Sånn går en mann som vet hvor han skal, og på toppen av trappa står Castro. Han ser heller ikke ut som om han blir tatt på senga, snarere som om han venter, og det får meg til å tro at dette er nøye regissert. Vi snakker tross alt om den første kontakten på over 50 år. Vi snakker om Barak Obama og Fidels bror. Etter over femti års isfront ville det vært et sjansespill av Obama å strekke fram hånda på den måten uten at Raul var forberedt. Dårlig gjort mot Raul også. Hadde han nektet å ta hånda, ville temperaturen sunket enda et par hakk. Hadde han tatt den fordi han ikke hadde noe valg, ville resultatet blitt det samme. Det hadde vært en ydmykelse.

Det er det som får meg til å tro at dette var nøye regissert.

Jeg ser det for meg. Det er dagen før Mandelas begravelse. Raul Castro er på hotellrommet sitt, og så kommer det en telefon. Antagelig snakker sekretærene deres sammen først: Raul, det er Barak Obama som ringer. Vil du snakke med ham? Og så prater de, litt sånn sidelengs, kanskje litt om hvorfor de er der, om Nelson Mandela. Raul nevner kanskje at det er meldt striregn dagen etter, og at det kommer til å være mye folk på stadion. Ja, sier Barak, – og det var da jeg lurte på om det er greit for deg, hvis jeg kommer bort og slår av en prat. Klart det, sier Raul, – det blir fint.

Og så bare gjorde de det.

Anledningen kunne ikke vært bedre. Ikke tidspunktet heller.

Fortsettelse følger, men den kommer neppe i morgen.

6 responses to “Obama og Castro – et regissert håndtrykk?

  1. Ja. Hvor er vi heldige, at så meget fornuft har sejret i vor tid.
    Det er svært ubehageligt at tænke på, hvor galt det KUNNE være gået.

    Jeg får et vers fra Lars Lilholts «Held og Lykke» i tankerne:
    «Gid jeres børn selv engang vil sige
    far og mor de var nu tem’lig lige
    og de fik ikke men af nogen krige
    selvom der var våben og tossehoveder nok.»

    Sangen kan opleves her, om nogen lyster:

    • Ja, det kan du si, – og det er faktisk færre kriger og mindre sult nå enn for hundre år siden. En mager trøst for alle dem som fortsatt lider, – men det gir håp.

      Takk for lenken.

  2. Det var interessant at læse. Jeg vidste ikke at Obama var villig til at gå så langt som til at trykke Raoul i hånden! Flott!🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s