Jeg har strikket mange kofter og gensere i mitt liv, og det er ingen grunn til å legge skjul på at loftet vårt skjuler et og annet strikkeplagg som ikke lenger passer min kjære og meg. Noe har skjedd med fysikken i løpet av tretti år.
Da Marthe var hjemme i jula, spurte hun etter en av disse gamle genserne. Hun husket at Thv hadde brukt den da hun var liten.
Den som sparer, hun har. Visst hadde jeg genseren på lur. Jeg husker så godt at jeg strikket den. Thv og jeg gikk på lærerskolen på Notodden. Thv begynte i 1978, jeg i 1979. Siden Telemark lærerhøgskole også hadde formingslærerskole, huset skolen en butikk som solgte alt det studentene kunne trenge til arbeidene sine; garn også. Det var veldig billig i den butikken, og jeg har ennå garn og linstoffer som ble innkjøpt det siste året. Akkurat nå er vi inne i en strikkebølge. Sånn var det også på begynnelsen av 1980-tallet.
Årstallet var 1981, og det startet med et nummer av Det Nye. Jeg bladde i det hjemme hos en venninne, og fant en fotoreportasje om gamle strikkegensere og gjenbruk av sånne. Noen av dem var kjøpt på loppemarket. Tittelen var Freak out med lusekofte…, og jeg fikk lov til å rive ut bildet. Jeg har det selvfølgelig ennå.
Under bildet sto det at genseren var strikket på 1950-tallet. Oppskrift på en tilsvarende genser skulle komme i et senere nummer, og det gjorde den også, men da hadde de forandret på fargene.
Når jeg ser bildene, åpner hodet mitt seg, og jeg husker en 33 år gammel situasjon. Vi sitter i kantina på lærerskolen, rett innenfor døra til høyre. Det er Anne Turid og jeg og et par andre jenter. Jeg viser fram bildet og oppskriften og kommenterer at den unge modellen er utrolig skjønn. Ei av jentene påstår at hun kjenner ham, – og at hans interesser ikke går i retning jenter. Han blir ikke mindre fin av den grunn; og nå slår det meg at dette bildet kunne vært tatt i dag. Posituren, blikket, frisyren, til og med genseren fungerer like godt i 2014.
Jeg strikket genseren i Rauma 3-trådsgarn, og jeg ville ha de samme fargene som på originalgenseren. Det var den som inspirerte meg. Det var ikke noe problem å finne eksakt like farger, for dette garnet kommer i et vell av farger. Senere strikket jeg genseren i de blå fargene også, – en til Thv og en barnegenser. Begge ligger på loftet.
Etter mange års ivrig bruk, var vrangbordene på genseren fullstendig utslitte. Jeg klippet dem av og strikket nye. Det ble helt fint.
Et par maskehull var det også her og der, men Marthe fant passende garn og stoppet dem, – og nå er faktisk genseren klar for ny bruk. Den passet Marthe perfekt, og det gleder meg veldig at den har fått et nytt liv.
Jeg strikket altså denne genseren i to versjoner. I tillegg strikket jeg en av de andre genserne fra reportasjen i Det Nye. Nå skal jeg jammen finne fram de andre også. De ligger nok der oppe et sted. Kanskje noen i familien vil gi dem også et nytt liv.
Livet leker 