Noen hadde visst hvisket statsministeren i øret det jeg allerede vet: Skolen vår er en god skole. Noen hadde hvisket at vi har gode eksamensresultater, at vi gjør det forunderlig bra med tanke på det sosioøkonomiske (Det heter faktisk det) nedslagsfeltet vi henter elever fra og at vi skåret skyhøyt på elevundersøkelsen i år. Det siste er selvfølgelig ekstra moro for oss som har tiende klasse i år.
Vi vet det, jo, – men nå vet statsministeren det også.
Alle bilder er tatt av Fredriksstad Blads fotograf: Geir A. Carlsson.
Rektor fikk beskjed om det på fredag: Erna kommer på besøk til tirsdag. Vi hev oss rundt. Jeg spurte hvem av elevene mine som kunne tenke seg å gaide hvis vi fikk en meget kjent person på besøk. Hvem av dere synes det er moro å gaide? Hvem av dere følte at dere var kjempeflinke sist vi hadde besøk? Tre elever meldte seg. Tre veldig ulike unger med det til felles at de er proffe til fingerspissene.
I helga kikka de på gaideprogrammet. De har gjort det før, og det tar over en time. Nå skulle hele runden komprimeres til under en halvtime, og de skulle for første gang også fortelle om hvordan vi driver undervisning og om hvordan gamle og unge jobber sammen på skolen vår.
Mandag brukte de en times tid på å utarbeide en form på det hele, og da Erna kom på tirsdag, var de klare og vel forberedt.
Vi hadde friminutt da statsministerens bil svingte opp, og et lite øyeblikk ble jeg stressa. Fem hundre elever stimet sammen i kantina, og alle ville ha et glimt av damen. Heldigvis ringte det inn rett etterpå, ungene gikk til klasserommene og freden senket seg over huset, sånn at det ble armslag nok til at Erna kunne komme seg fram.
Erna og Erna, forresten, – hun kom ikke akkurat alene. I vår enfoldighet trodde vi først det handlet om statsministeren og et lite følge, men sånn var det ikke. Sammen med ordfører og rektor ønsket de landets øverste sjef velkommen. Så fikk de ansvaret for å lede hele følget gjennom skolelandskapet. Tre elever og statsministeren, ordføreren, store deler av Fredrikstad Høyre, sekretærer fra statsministerens kontor, politi og sikkerhetsfolk og så alle pressefolka fra lokalaviser og NRK. Hjelpes meg så mye pressefolk det var!
Etter rundturen ble det tid til en liten prat rundt et bord på lærerværelset, men vi skulle jo gjerne hatt mer tid med henne. Det var så mye vi gjerne ville sagt, og vi mener jo vi kan skole. Det er det vi kan! Egentlig kunne hun bare gitt oss oppdraget, så skulle vi nok laget skolepolitikk, tenker jeg.
Erna kom og Erna gikk. Det varte en knapp time.
Vi har trukket pusten, og så er det bare å jobbe videre, jevnt og trutt, lese og lære i alvor og lek, tulle og tøyse, pugge og diskutere, skrive og regne. For selv om det i følge lokalavisa ikke var grenser for hva vi får til oppe hos oss, vet vi jo godt at vi fortsatt har mer enn nok å jobbe med.
Livet leker 