Etterpådumskap

Noen har kjørt for fort, kjørt i fylla, vært uforsiktige, – og så smeller det. Folk blir lemlestet og drept, – og etterpå, – når alt er for sent, står de fram i aviser og på TV: Nå må alle lære av våre feil. Gjør ikke som vi gjorde. Ikke kjør i fylla. Ikke kjør for fort. Hvorfor vil ikke folk høre?

Hvorfor ville ikke dere høre? tenker jeg, – og så blir jeg så vanvittig rasende at tårene står i øynene på meg. Kanskje jeg er mer trist og oppgitt enn sinna, jeg vet ikke, – men det føles som raseri.

For det er ikke som om de ikke visste det.

Etterpåklokskap kalles det, – men det er jo egentlig etterpådumskap. Som om de ikke visste det før de drakk og kjørte! Som om de ikke visste det før de trampet inn gasspedalen på mørke, glatte veier! Flauest er det når de nyfrelste kommer fra samme sted. Det hender det smeller både to og tre ganger i samme bygd, og forklaringen er den samme hver gang. Likevel står de fram foran kamera som om de er fullstendig overrasket. Det kom bakpå dem at de kunne bli skadet, – men nå, – nå må jammen alle vi andre lære.

Vi gjør ikke det. Enten har vi forstått og tar hensyn til at alt vi være for sent etterpå, – eller så gjør vi det ikke. Ingen av oss er uvitende om risikoen vi løper hvis vi kjører for fort, ligger med naboen, skyter opp raketter uten vernebriller, drikker for mye, bruker narkotika – lista kan gjøres så lang vi vil. Handlingene våre får alltid konsekvenser.

Menneskesinnet er komplekst, og det er mengder av små faktorer som fører fram til en idiotisk handling. Andres erfaringer og tårevåte berettelser har tydeligvis ingen effekt. Heller ikke fører det fram å klandre våre medmennesker for de valga de tar. Årsakene til at det gikk som det gikk er så mange, og ofte kjenner vi dem ikke selv. Konsekvensene må vi uansett bare selv.

Jeg skulle bare ønske folk lot være å leke forundret og overrasket. Jeg skulle ønske de holdt kjeft, og holdt valga sine for seg selv, i stedet for å stå fram som uskyldige ofre som ikke visste bedre. Det er som om det har blitt en slags moderne botsøvelse å ta på seg oppgaven med å misjonere for oss andre.

Det er bare det at vi allerede vet det:

Etterpå er det meste for sent.