Det var kaldt og det var sol da jeg svingte ut fra vår lille gate. Jeg skulle rundt kvartalet mot høyre, og i samme sekund som jeg rundet hjørne nummer to, fikk jeg en stor, skarp sol rett i øynene.
Jeg så absolutt ingen ting.
Jeg bremset med en gang, og så bøyde jeg hodet for å se ut av vinduet. Tredve centimeter foran bilen sto to personer og så forskrekket på meg. De hadde ruslet oppover gaten trillende på hver sin sykkel, da jeg plutselig kom rundt hjørnet og møtte dem.
Hva hvis jeg hadde blunket?
Hva hvis jeg ikke hadde bremset øyeblikkelig?
Hva hvis jeg hadde brukt til på å bøye meg ned for å se ut før jeg bremset?
Da hadde jeg uten tvil kjørt på dem.
Marerittet mitt er at jeg skal kjøre på et annet menneske.
I dag holdt jeg på å kjøre på to.
Livet leker 