Det er den tida på året nå, – den tida da jeg må betale for lange, late sommerdager, påskeferie når alle andre ennå har ei uke igjen på jobben og enda flere deilige fridager.
Ingen ting er gratis.
Sånn er det, og det er ikke mer enn riktig.
Men det er lett å få panikk. For litt over ei uke siden foretok jeg opptelling. 196 elevtekster skal leses, rettes og kommenteres. Det er ulike typer tekster, men 106 av dem er tentamensoppgavene til tiendeklassingene mine, ett sett på bokmål og ett sett på nynorsk. Hver tentamen har dessuten to tekster, og før jeg er ferdig med å gi dem en skriftlig veiledning, har jeg skrevet bortimot en full side og brukt 25 minutter på hver. Det er et enkelt regnestykke: Sånn omtrent 65 – 70 timer med rødpennen i løpet av en måneds tid.
Det er da jeg organiserer. Planer legges, lister lages: Minimum seks tekster skal gjøres ferdig hver dag, sju dager i uka, – og ingen slinger i valsen. Det er forbudt å være på etterskudd, men fullt lovlig å være på forskudd. Tekstene og PC-en er med meg over alt. Hvert ledig øyeblikk hiver jeg meg over en tekst. Har jeg en pause på jobben: En tekst unnagjort. Mens potetene koker: En tekst til. Og så er det de lange strekka ved spisebordet: Fire, fem, seks tekster i slengen.
I dag er jeg på forskudd, og det gjenstår bare tre tekster til i morgen. Planen er å få unna seks, så har jeg litt å gå på før mandagen braker løs.
Jeg liker å lese hva ungene mine skriver. Jeg liker å jobbe med gode formuleringer som kan hjelpe dem framover.
Det er stas, – og noe innihelvete slitsomt.
Men jeg får ikke panikk. Jeg organiserer, og akkurat som i de andre 61 terminene jeg har avsluttet: Jeg kommer i mål i år også.
Livet leker 
Ja, ringrevene detter ikke lett av pinnen! Men jammen er det nådeløst mens det står på. Jeg som er i barneskolen slipper akkurat den typen arbeid oppropet på den måten, men å få lagt opp engelsktimene mine på en sånn måte at jeg får hørt alle lese litt kjent/ukjent tekst og gjenfortelle/fortelle for meg med fri muntlig er en kabal som krever et kaldt hode og kløktige metoder. Og så sprer jeg tekster utover halvåret ellers. Framovermeldingene skal gis med velvalgte ord som oppmuntrer og ansporer. Magica fra Tryll skal helst besette meg fullstendig, og notater skrives etter både dette og alt annet. Men moro er det! Ellers hadde vi ikke fortsatt i årevis, for ikke å snakke om beholdt entusiasmen. Lykke til med resten av «hævven»!
Takk, Lisbeth. Visst er det moro. Det måtte være et mareritt om det ikke var moro.
Kanskje for moro! I går tok jeg meg tid til å omskrive en hel tekst. En av ungene mine har heavy dysleksi og ellers problemer med å forme tekst. Men han er en meget godt forteller. Så fikk jeg en ide, tok teksten hans og rette alle feil, fikset syntaksen, byttet ut merkelige ordvalg, – men beholdt altså hele teksten ellers. Jeg ville så gjerne han skulle se hvor godt han faktisk forteller. Moro. Fint for meg. Fint for ham. Men det tok en halvtime ekstra.
Sånn kan jeg jo ikke holde på.
Dejligt billede – den situation kender vi også her.
Det skal du tro jeg har sett, Madame 🙂