Hverdagsfamilieliv

Begge ungene våre har flyttet til Oslo. Marthe har bosatt seg der. Henrik studerer.

Det kunne vært mye verre. De kunne bodd i Brisbane eller Kualalumpur, så langt borte at det hadde gått år mellom hver gang jeg så dem. Hadde de valgt det, måtte jeg bare smilt og ønsket dem lykke på reisa. Til Oslo er det bare 10 mil, og vi er der på litt over en time. Vi kan treffes når vi vil. Det er absolutt ingen ting å klage over.

I helga har Marthe vært her hos oss, og det har vært veldig, veldig hyggelig. Det er så godt å sitte sammen med henne og strikke og skravle, kjøre en biltur, spise sammen og ha det hyggelig. Likevel har jeg tenkt mye på de ti mila i dag.

Jeg tror ikke ungene mine savner meg, og jeg savner heller ikke dem. Jeg har i grunnen aldri savnet ungene mine når de har vært borte. Vi ringes sånn en gang i uka, – noen ganger sjeldnere. Når jeg hører at de har det fint, er jeg egentlig fornøyd, og jeg tenker ikke så mye på dem.

Det er ikke det.

Jeg vet at de ikke liker at jeg sier at jeg skulle ønske at de bodde her i Fredrikstad. Marthe bor i Oslo, sånn er det, og det er ikke noe hyggelig for henne hvis hun skulle tro at vi ikke synes det er OK. Det er jo OK, – helt i orden. Selvfølgelig er det det. Likevel må det være lov for meg å fortelle hvor gjerne jeg skulle ønske de hadde bodd nærmere, at det jeg savner er å være sammen med dem i hverdagen.

Når de er hjemme på besøk, så er de nettopp på besøk. Marthe er vant til å være aktiv, fly i skogen med bikkja, gjøre sine egne ting. Thv og jeg har vårt liv og våre aktiviteter. Når ungene kommer hjem, blir det sånn superkonsentrert kvalitetstid. Både de og vi setter alt annet på vent, og så er vi sammen. Det er kjempefint, – men jeg liker ikke den nå-må-vi-få-mest-mulig-ut-av-det-følelsen. Jeg drømmer om et hverdagsfamilieliv.

Tenk om de hadde bodd her i byen. Da kunne vi vært sammen mye oftere, men kortere tid hver gang. Jeg kunne ringe Marthe og spurt om vi skulle ta en tur på et arrangement på Litteraturhuset sammen. Hun kunne sendt meg en sms, og spurt om hun skulle komme innom med en interessant bok. Vi kunne spontant bedt Henrik på middag en onsdag, og han og Thv kunne møttes i samme pistolklubb.

Det hadde vært så fint.

Og selv om det altså er helt bra sånn som det er også, så må jeg få lov til å fortelle at jeg gjerne skulle hatt ungene mine nærmere hverdagen min.

De er tross alt verdens viktigste mennesker.

8 responses to “Hverdagsfamilieliv

  1. Selv om jeg forstår dig, tror jeg, det er godt for voksne børn, at der er lidt afstand.

    • Det har du på mange måter rett i, Gitte, – men likevel kan man tenke at det hadde vært hyggeligere om de bodde nærmere.

      Det er dessuten vanligst at man bor nær sin slekt. I Norge bor de aller fleste nær sin familie, kortere enn 3 mil unna. Jeg har mine foreldre i samme by, og det har mange fordeler. Både foreldre og barn kan jo være ressurser for hverandre. Det kan man også når det er avstand, men det gjør noe med forholdet mellom generasjonene, – og det er det jeg skriver om her, om hverdagsligheten i samværet.

      Jeg tror også det er både klokt og sunt å bo litt langt unna sine foreldre en periode når man er ung. Det kan være godt å slippe foreldrenes blikk og kontroll, – og den er der når man bor i samme by, det ser jeg. Men så blir man voksen og forhåpentligvis trygg på sin egen voksenrolle. Da kan jeg ikke se at det nødvendigvis må være noe behov for å ha stor geografisk avstand.

      Uansett så er jo dette noe barna velger, og ikke foreldrene.

      http://ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/de-fleste-bor-naer-foreldre-og-voksne-barn

  2. Jeg kan godt forstå dig, men jeg ønsker faktisk ikke mine børn så tæt på. Og det lyder helt forkert, for jeg elsker at være sammen med dem, men jeg nyder også bevidstheden om at hverdagen er min egen. Jeg synes jo at en times kørsel er lidt (det er det jeg har ned til min far) men det er jo fordi vi har 4½ time til vores børn. Jeg nyder, når de er her, og med vores vekslende arbejdstider kan vi ikke sætte tiden i stå, så hverdagen går videre, også selv om børnene er hjemme. Og så er jeg glad for at møde en mor, som også «kun» er i kontakt med sine børn en gang om ugen🙂

    • Jeg har det faktisk også sånn, Lene. Jeg tror ikke det er så stor forskjell på meg og mine barn. Jeg vil heller ikke være sammen med dem til stadighet. Thv og jeg har vårt liv og våre rutiner. Det er altså ikke det dette handler om. Det handler om at når samværet er så sjelden, så blir vi gjester hos hverandre når vi besøker hverandre, og det er denne gjeste-rollen jeg føler at gjør noe med forholdet. Jeg vil ha en hverdagslighet over det hele.

      «Kun» en gang i uken holder, – og noen ganger går det to uker🙂

  3. Jeg savner mine børn ! Vi bor 3 timer fra hinanden og jeg savner dem, når vi ikke er sammen. Ville da ønske vi kunne bo helt tæt på hinanden, men jeg forstår jo hvorfor vi ikke kan det- vi har jo ganske forskellige drømme om, hvor det er bedst at bo🙂

    • Det må da være fint for barna våre å vite at vi tross alt vil være nær dem og ha dem i hverdagslivet vårt, ikke sant, Miri? Det betyr jo ikke at vi klenger oss på dem eller krever at de skal bo eller være her eller der. Så vet de i hvert fall at vi er glade i dem.

      Ha en god dag under ekene.

  4. Litt avstand er fint. To av våre er i Oslo. Det er kun en liten svipp, dvs 1,5 t. Blir savnet for stort, futter vi en tur innover etter jobb. Tar de unge med ut å spiser, prater – før vi futter hjem. Min eldste bor og jobber for øyeblikket i Tokyo, Japan. Han ser vi ikke på 1/2 år. Det er lenge. Og fryktelig langt unna.
    Alle 3 er studenter nå. Undrer meg på om avstand kjens like greit, hvis det en gang blir barnebarn?

    • Jeg har også sagt at det har vært fint så lenge de har studert. Nå som eldstebarnet har kjøpt leilighet og bestemt seg for å bli i Oslo, kjenner jeg altså på det. Det er en liten sorg å vite at vi ikke skal kunne treffes på kort varsel, og ikke minst bare for å være sammen en bitte – liten stund.

      Men langt er det ikke til Oslo. I forrige uke var vi der inne to ganger🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s