Daily Archives: 06.10.13

Hverdagsfamilieliv

Begge ungene våre har flyttet til Oslo. Marthe har bosatt seg der. Henrik studerer.

Det kunne vært mye verre. De kunne bodd i Brisbane eller Kualalumpur, så langt borte at det hadde gått år mellom hver gang jeg så dem. Hadde de valgt det, måtte jeg bare smilt og ønsket dem lykke på reisa. Til Oslo er det bare 10 mil, og vi er der på litt over en time. Vi kan treffes når vi vil. Det er absolutt ingen ting å klage over.

I helga har Marthe vært her hos oss, og det har vært veldig, veldig hyggelig. Det er så godt å sitte sammen med henne og strikke og skravle, kjøre en biltur, spise sammen og ha det hyggelig. Likevel har jeg tenkt mye på de ti mila i dag.

Jeg tror ikke ungene mine savner meg, og jeg savner heller ikke dem. Jeg har i grunnen aldri savnet ungene mine når de har vært borte. Vi ringes sånn en gang i uka, – noen ganger sjeldnere. Når jeg hører at de har det fint, er jeg egentlig fornøyd, og jeg tenker ikke så mye på dem.

Det er ikke det.

Jeg vet at de ikke liker at jeg sier at jeg skulle ønske at de bodde her i Fredrikstad. Marthe bor i Oslo, sånn er det, og det er ikke noe hyggelig for henne hvis hun skulle tro at vi ikke synes det er OK. Det er jo OK, – helt i orden. Selvfølgelig er det det. Likevel må det være lov for meg å fortelle hvor gjerne jeg skulle ønske de hadde bodd nærmere, at det jeg savner er å være sammen med dem i hverdagen.

Når de er hjemme på besøk, så er de nettopp på besøk. Marthe er vant til å være aktiv, fly i skogen med bikkja, gjøre sine egne ting. Thv og jeg har vårt liv og våre aktiviteter. Når ungene kommer hjem, blir det sånn superkonsentrert kvalitetstid. Både de og vi setter alt annet på vent, og så er vi sammen. Det er kjempefint, – men jeg liker ikke den nå-må-vi-få-mest-mulig-ut-av-det-følelsen. Jeg drømmer om et hverdagsfamilieliv.

Tenk om de hadde bodd her i byen. Da kunne vi vært sammen mye oftere, men kortere tid hver gang. Jeg kunne ringe Marthe og spurt om vi skulle ta en tur på et arrangement på Litteraturhuset sammen. Hun kunne sendt meg en sms, og spurt om hun skulle komme innom med en interessant bok. Vi kunne spontant bedt Henrik på middag en onsdag, og han og Thv kunne møttes i samme pistolklubb.

Det hadde vært så fint.

Og selv om det altså er helt bra sånn som det er også, så må jeg få lov til å fortelle at jeg gjerne skulle hatt ungene mine nærmere hverdagen min.

De er tross alt verdens viktigste mennesker.

Reklamer

Ælj i solnedgang

Marthe har vært hjemme hos oss i helga. Fredag morgen reiste Thv og jeg inn til Oslo, – og så ble Marthe med oss på IKEA. Både hun og vi hadde lister på nødvendigheter av det slaget man ikke kan klare seg uten.

DSC06155

Vi har kost oss med prat og mat, strikking og en film, – og i kveld etter middag kjørte vi ut i Torsnes for å gå en tur med Hanna-hunden. Det ble lite tur, – for mørket kom kasta på oss i en fart. I stedet så vi veldig mye hjortedyr langs veien. Rådyr så vi to ganger, og så var det denne elgfamilien: Ei ku med to kalver gikk og gresset i stubbåkeren.

En fjerde, diger elg sto og betraktet dem sånn litt på avstand. Du ser den som en skygge til høyre i det øverste bildet. Pappaelgen, tenkte vi, – da ble det liksom så kjent og greit.

Det er Marthe som har tatt bildene.

Æljen