Eller var det en drøm

Av og til hjelper det å tømme dumme tanker ned i bloggen. Det hender de blir borte da. Det er lov å håpe.

Vi er av det fornuftige slaget her i huset. Veldig fornuftige. Det er lurt å være fornuftig og velge det trygge. Man vet hva man har, sier vi, og så blir vi der vi er. Det blir ikke så mange skuffelser på den måten. Nervene holdes i sjakk og nattesøvnen er god når vi har kontroll på økonomi og tidskonto.

Men særlig spennende er det ikke.

1

Jeg har jo drømt om det huset i mange, mange år. Det var uoppnåelig. Noen andre eide det. Likevel drømte og ønsket jeg. Når vi var i traktene, gikk jeg alltid en runde rundt hus og hage. Tenk om, sa jeg til meg selv; tenk om jeg kunne få kjøpe det.

2

Det er sånn man leser om i bladene, vet du, – om noen som drømmer om et hus i årevis, og så blir det til salgs og så kjøper de det, og så lever de lykkelige alle sine dager.

Huset mitt har stått til salgs i flere måneder; til salgs for en billig penge.

3

Vi har vært på visning. Det meste var bra. Noe var ikke bra. Vi slo det fra oss. Thv mest, men jeg også. Hadde jeg vært helt sikker på at jeg orket, ville mannen hevet seg rundt og blitt med på leken. Men det er nettopp det: Jeg er ikke sikker. Det er jeg vet at det ville være veldig, veldig ufornuftig å kjøpe et gammelt hus til.

Men drømmene mine klarer ikke fornuften å styre.

9

Huset ligger 18 mil unna, ute på landet, mellom åker og eng i det vakreste kulturlandskapet jeg kan tenke meg. Jeg føler meg hjemme langt inn i sjela når jeg er der nede. Det er romslig og blidt. Over gårdsplassen ligger et stort uthus.

7

Her hjemme har vi allerede gammelt hus og stor hytte. Akkurat nå styrer vi med å lage bad på hytta. Det tar både tid, krefter og penger, og vi har mer enn nok å henge fingrene i.

Hvordan kan jeg da ønske meg mer? Jeg er jo ikke dum. Vi har allerede restaurert et gammelt hus, og jeg vet hva det vil si. Jeg er heller ikke en sånn dame som kommanderer mannen til å jobbe. Jeg skraper og maler, pusser og ordner, – og jeg liker det. Når det ikke er for mye. Naiv er jeg heller ikke, og jeg vet hva som kreves.

Likevel kjenner jeg en sånn energisk lyst på akkurat dette prosjektet.

10

Jeg er i tvil. Blir det for mye med ett hus til? Vi vet hva vi har, men ikke hva vi får. Tenk om vi ikke klarer det. Tenk om vi blir liggende våkne om natta. Penger til det har vi, i hvert fall så vi klarer oss. Vi har jobbet hver dag i hele vårt liv, og det har vi tenkt å fortsette med en stund til. Det er ikke pengene som er det verste.

6

Lenge klarte jeg å sperre drømmene inne, og jeg har ikke tenkt så mye på huset i sommer. Men så stakk jeg innom her og her, og da tok huset over hjernen min igjen. Mon det er solgt, tenkte jeg. Det var det ikke, og så var hodet mitt igang. Det spinner mellom malingspann og blomstrete tapeter.

04_1889040046

Den siste uka har jeg knapt tenkt på annet. Huset har fullstendig invadert meg, og inne i hodet mitt har jeg gjort alt som må gjøres. Først ordnet jeg med proffe folk til å ordne opp med det som skremte Thv: Gulvet under kjøkkenet. Der er det fuktig, nemlig, og det er mulig et par bjelker må skiftes. Men sånt er jo ikke uoverkommelig. Når det var gjort, var jeg klar. Hodet mitt har vært et eneste animert interiørmagasin.

DSC03553

På mandag vasket jeg ned hele huset. Så ga jeg meg i kast med kjøkkenet. Jeg solgte vedkomfyren (Den er ikke så pen), og flyttet den som står i andre etasje ned. Så skrapet og malte jeg vinduene, før jeg hengte opp rutete gardiner. I spiskammerset la jeg hyllepapir, før jeg satte inn krukker og kar. Alt sånt har jeg mer enn nok av i kjelleren her hjemme, nok til minst ett hus til. Kjøkkenbordet fikk duk og markblomster, og til slutt satte jeg en stor brøddeig. Det er bakerovn i pipa, selvfølgelig.

04_143826454

Tirsdag tok jeg spisestua. Gulvene trenger bare å skures, dørene er som de skal være. Her hjemme og på hytta har jeg malte vegger, men nå var det tid for romantikk. Blomstrete tapeter må det være, blomstrete tapeter over brystpanelen, og hvite gardiner for vinduen, – og pelargonier. En rund vedovn ble satt inn, og foran den fikk jeg plass til den gamle messingfenderen vår. En stor kurv til ved ble plassert ved siden av. Bilder på veggene må jeg også ha. De står på loftet her, gamle malerier og trykk. Så dro jeg på loppis og kjøpte et stort spisebord av den gamle sorten. Stoler har jeg allerede.

04_1017395513

Onsdag var det tid for den lille glassverandaen og hallen. Jeg skrapet og malte vinduer og dører. Thv har allerede jekket opp det ene hjørnet og skiftet en svill. Dette er det ene stedet der huset har seget. Gulvet ble slipt og til slutt satte jeg inn en stor kurvstol og et lite bord, før jeg satte meg til med boka mi og en tekopp.

04_329936521

Innenfor glassverandaen ligger hallen, og der er det meste i orden. Veggene ble malt i en fin, lysegrønn farge, og knagger og kroker ble hengt opp.

04_663217918

Under trappa er det en stor garderobe, og der plasserte jeg kompostdoen fra hytta vår. Der ute får vi jo vann og kloakk snart. Før jeg ga meg for dagen, ringte jeg kommunen for å bestille tilkobling til vann og kloakk. Dyrt, selvfølgelig, men bare halvparten av det vi har betalt på hytta.

04_976092015

Torsdag var det tid for dagligstua. Den har dør både fra kjøkken og hall. For å snu huset litt mot uthuset og hagen, bytter jeg ut det ene vinduet med doble verandadører som harmonerer med huset. I stua vil jeg kombinere komfort med det gamle. Veggene får en fin, lys tapet, og i hjørnet setter jeg opp en peis. To store sofaer fra IKEA blir satt i vinkel, bokhyller og en ørelappstol får også plass. Rundt omkring plasserer jeg gamle, fine gjenstander jeg har hentet på loftet vårt her hjemme. Det ble for fullt da vi arvet svigerforeldrene, og nå skal det få sin plass i det nye huset vårt.

DSC03562

Uka er ikke slutt ennå. I morgen skal jeg opp i andre etasje. Der er det tre store og fire små soverom. De små er egentlig sånne kottrom, og jeg har ikke helt bestemt meg ennå. Skal jeg bruke det ene soverommet til et stort, fint bad (Badekar med løveføtter og sånn, vet du), eller skal jeg lage tre små bad ute i kotta, ett til hvert av de tre store romma? Jeg vet ikke riktig. Gjør jeg det siste, kan jeg jo åpne verdens minste pensjonat når jeg går av med pensjon.

Skal man drømme, kan man jo gjøre det skikkelig.

???????????????????????????????

Uansett skal hvert soverom få sin farge: ett gult, ett grønt og ett rødt. De skal ha gode senger, luftige gardiner og filleryer på gulvene. Hvis jeg velger å lage ett stort bad, står jeg plutselig der med fire bitte små soverom. Da må vi isolere tak og vegger, før vi slår på perlspont som males. Disse romma har lave vinduer nede ved gulvet, og de skulle bli sånne fine en-personsrom med seng, nattbord, en stol og kommode. Mer er det ikke plass til.

DSC03559

Over alt hører jeg om folk som følger drømmene sine. Noen selger huset sitt og legger ut på jordomseiling i ei balje av en seilbåt. Andre kjøper det ene huset etter det andre, pusser dem opp og selger dem for å tjene penger. Folk flytter til Spania (- av alle steder) uten å ha fast jobb. Jeg kjenner folk som har kjøpt seg noe forfallent i Italia, eller giftet seg med noen de knapt kjenner og flyttet til Langtvekkistan.

Det ordner seg, sier de. Det går seg til.

Er de gærne eller modige?

Vi trygghetsnarkomane tør ikke sånt.

Skal du alltid være trygg, må du også være reddhare.

DSC03563

Det blir neppe noe huskjøp på oss. Vi tør ikke. Bare jeg ikke kommer til å angre når jeg blir gammel. Når jeg blir gammel og skulle sittet med en tekopp på trammen utenfor det vakre huset mitt, gått barbent over gamle luta gulv og inn på kjøkkenet for å smøre meg ei skive av det nybakte brødet fra min egen bakerovn.

Egentlig håper jeg noen andre kjøper huset snart.

Kanskje det kan stoppe drømmene mine.

bb 010

Bildene nummer 10, 11, 12 og 13 er fra salgsannonsen. De andre er mine.

10 responses to “Eller var det en drøm

  1. Å, for et fantastisk hus, det er virkelig et sånt som setter tankene i sving, ja. Skjønner godt at du ønsker deg det, men det var kanskje ikke det du ville høre?

    Jeg pleier å finn.no-surfe etter gamle hus og leke innredningsleken i hodet mitt underveis. Jeg gjør det så mye at jeg nok kan kalle det en hobby. Samtidig vet jeg jo at jeg aldri kunne gått løs på et sånt prosjekt, jeg er for lurvete og har for mange andre ting som krever oppmerksomhet, og jeg er slett ikke gift med noen handyman. Men noen hus fester seg skikkelig. Som et jeg kikka på for nesten åtte år siden, og fremdeles av og til drømmer om at jeg innreder om natta.

    • Det er nok min hobby også, Hanne. Og så kjøper jeg interiørmagasiner for å illustrere drømmene mine, så mange at jeg nå har tatt en skikkelig opprydding og skal ha en gi-bort-blader-dag til våren. Vi er også ganske lurvete, skjønner du, men vi vet jo hva vi snakker om, for vi har gjort det før. Det vi ikke vet, er om prosjektet holder, om det er like moro når vi står der og skraper maling.

  2. Åh jeg forstår at dét er dit drømmehus ! Det er jo fantastisk !!!
    Og du kan ordne så meget selv og finder glæde ved det- det må være en dejlig evne. Jamen dét hus er jo fantastisk !!
    Jeg kan godt forstå dig og håber heller ikke du kommer til at fortryde din beslutning..

    • Jeg kommer nette til «at fortryde det», Miri. Vi tør ikke, – men det gnager og gnager det huset. Du har jo selv hatt et sånt hus, så du vet hva vi snakker om.

  3. Hei Hege.
    Jeg har lest blogginnlegga dine om dette huset tidligere. Forstår virkelig at du ikke får det ut av hodet, for det er jo en perle av et sted. Ut i fra bildene og beskrivelsen din ser jeg virkelig hvordan du kunne foredlet det til å skinne igjen.
    Patriarken og jeg er i ferd med å hoppe. I det. Vi kjøper feriebolig fra 1920 åtte timer kjøring herfra. Vi, som aldri har hatt hytte. Som begge kun er middels Handy, og fra før har et hus fra 1952 som siden -97 har vært snudd opp/ned på. Endel ved egen hjelp, men også mye bruk av fagfolk.

    I alle år har vi «safet», tenkt, drømt om denne ferieboligen i vakre Romsdal – men trukket halen mellom beina og feiga ut.
    Nå gjør vi det. Vi gjør et forsøk. Ikke værre enn at det selges igjen, hvis vi ser det blir mer stress enn glede ved dette prosjektet vårt. Tenker vi.

    Fortsatt god høstferie!

    • Takkskarufankenmegha🙂 Det er jo sånne som dere jeg skriver om her oppe, sånne som gjør det, og så lever happily ever after. Saken er bare den at vi allerede har ei stor hytte ute ved sjøen, og den trenger også mye av tiden vår. Der bor vi i juli, men det er ikke viktigere for oss, enn at vi er innstilt på å la ungene bruke den om sommeren OM de vil, HVIS de får barn og alt det der. Vi har jo voksne barn og svigerbarn, og det er liksom argumentet vårt, at vi er en familie med tre voksne par. Vi vet ikke helt hva slags sommersted sønnen ville bruke mest, men datteren ville helt sikkert reise til ute-på-landet-huset. Hadde vi visst at ungene også ville bruke disse husa, hadde vi ikke vært i tvil. Det hender til og med jeg tenker at jeg kunne selge kysthytta hvis det viser seg at ungene ikke vil bruke den når de får familie. Den er et sommerlandsted med mye mer begrensa sesong. Dette over her er et helårssted med kultur og liv og røre i nærheten, et sted man kan bruke til man blir eldgammel, rett og slett fordi man kan kjøre inn på tunet.

      Men igjen: Det skjer ikke!

      Lykke til med Romsdalen. Nå håper jeg du blogger mye om det. Du får kikke på de to lenkene til blogger om restaureringsprosjekter her oppe. Der er det så mye vakkert, men også praktiske tips.

  4. What a gorgeous house, in need of some TLC, but isn’t it too big for an extra hobby? Love the photos of the doors, and the little entrance solarium, which seems to be swedish style?

  5. It’s not only too big for an extra hobby, Amanda, it’s too far off, too time consuming, too a-lot-of-things, – but I still can’t stop dreaming about it.
    🙂

  6. Drømmene har man da lov at have. De er gratis, så længe de forbliver drømme.
    Men jeg kan godt se charmen ved huset.
    -Og minde dig om, at der er tusinder af arbejdstimer i at vedligeholde og forbedre gamle bygninger.
    Vi har boet i vort hus fra år 1703 i nu 30 år, så jeg kender til de afsavn i tid og økonomi man må tåle for at ville leve med og i et gammelt hus.

    Bliv i det dejlige hus du allerede har og nyd drømmene, og tusind tak for billederne.

    • Det kan være greit med en påminnelse, Farmer. Vårt hus er fra 1927, og det krever absolutt sitt. Det samme gjelder sommerhuset, som er ganske stort. Selv om vi har god hverdagsøkonomi, må vi gjøre det meste av vedlikeholdsarbeid selv, så vi vet nok egentlig godt hva det koster av timer og såre muskler.

      Hyggelig at du likte bildene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s