Jeg kunne sagt hektisk og slitsomt, men det ville blitt for dumt. Etter forrige helgs vennemiddag og konfirmasjon, tok vi fatt på ei maratonuke. Jobb og kveldsaktiviteter i fin veksling hver eneste dag. Hektisk har det vært, – men moro.
På tirsdag var det jobbemøte hos noen som nesten bor på stranda. Sånn i kveldinga kjørte jeg utover i min lille røde, og da jeg kom ut var det bare eventyrlig vakkert der ute. Fra stuevinduene så vi rådyra som var på bærslang i hagen.
Ingen med vett og forstand vil kalle det jobb når alt det handler om er å sitte rundt et bord for å diskutere løsninger på en enkel luksusoppgave: Hvordan kan vi best markere 60-årsjubileet til klubben vår. Spør en bonde i India om han synes synd på oss. Det blir bare absurd. Middag fikk vi også, rødbetsuppe og god ost. Da jeg kjørte hjem sent om kvelden hadde jeg med meg en skikkelig kvalitetskveld i bagasjen.
Onsdag gikk det i grunnen i ett, for da hadde vi foreldremøte. En viss kollega fikk den gode idé at denne gangen var det lærerne som skulle bake kakene som skal gi penger til klassekassa. God idé, syntes han, – som fikk kona til å bake. Jeg møtte på skolekjøkkenet klokka åtte for å hive sammen en deig før første time. Foreldremøter skal planlegges før de kan gjennomføres, og vi kom i mål med alt. Frammøtet var godt, og jeg har slett ikke noe imot å fortelle foreldrene om hva vi driver med i klasserommet.
Torsdag var det tid for matklubb med jentene. En sånn kveld noteres på plussida. Seks damer, en liten baby, god vin og tre retters middag. Når alle er enige om at det er fint å dra hjem i ti – halv ellevetida, gjør det ikke noe at det kommer en ny arbeidsdag.
Det har vært en veldig varm septemberdag i dag. Da jeg kom hjem fra jobben var det 23 grader i skyggen, og derfor ble det et merkelig møte mellom sommer og høst. Vi kokte får i kål i går, nemlig, og i dag skulle den være bursdagsmiddag for mamma som fylte 77 år i går. Får i kål er høstmat, og det var litt merkelig å spise den bak i ei stekvarm utestue. Men godt smakte det.
Nå sitter vi her med bena høyt. Det er partilederdebatt på TV, men vi har allerede stemt. På kjøkkenet står ei bursdagskake og venter på glassur. Vi arrangerer bursdag for C og M i morgen. Det foregår på skolen min, og begge har bedt hver sin klasse pluss noen til. Det blir veldig mange barn, veldig mange! men det skal nok gå. Sånne barnebursdager varer bare tre timer, og vi skal sette inn støtet så det blir vellykka for våre to små.
Og om kvelden skal vi i 40-årslag.
Ikke et kjedelig øyeblikk.
Sitte stille kan vi gjøre når vi blir gamle.
Livet leker 