Høyt og lavt

Det er ikke som om jeg tror noen savner meg her inne, – men det er rart med det. Blogger man, så blogger man, – så her er jeg igjen.

Det vil si, – jeg har vært her hele tiden, både høyt og lavt. Etter at vi kom hjem fra Danmark har vi ikke unnet oss verken rast eller ro, og det har sin helt spesielle grunn: Mannen i huset kommer til å være immobil fra og med i dag og et par uker framover, og da var det om å gjøre å utnytte arbeidskraften hans for alt den var verdt.

Heldigvis går ikke vedlikeholdsarbeid noe sted, – på den annen side betyr det at det lett hoper seg opp. Den siste uka har vi malt litt småtteri: rekkverket rundt verandaen, hunden på den ene siden av huset og litt annet hist og pist; og fortsatt er det mer igjen for den som måtte ha lyst. Jeg vet ikke hvor lyst jeg har, men nå er gjerdet høytrykkspylt, og sola tørker og varmer det. Planen er å få malt det før neste helg. Vi får se hva jeg rekker.

Selv om det fortsatt er sommer, merker vi at det er høst i lufta. Kveldene er kaldere, og det blir lett rått i gresset. Snart må vi fyre i peisen. På lørdag ryddet vi opp i vedlageret vårt. Mellomlageret under verandaen ble ryddet, og 600 vedkubber ble flyttet derfra og inn i det lettbetjente vinterlageret. Nå kan kulda bare komme.

Heldigvis har det vært tid til litt kos og hygge nå på sensommeren også. Vi har ikke vært så flinke til å invitere, men har til gjengjeld hatt gleden av å bli bespist og bedrukket i hyggelige venners hytter og hus. Vi får komme sterkere igjen senere.

I går var vi på hytta vår og tømte et helt soverom, – demonterte køyer, bar møbler og styra noe verre. Hvorfor rommet måtte tømmes, skal du få vite senere.

Hvis du lurer på om ikke vi er i lønnet arbeid, så er svaret ja, og vi er i gang. Jobben startet opp forrige onsdag, og det var ganske deilig. Da jeg kom inn på arbeidsplassen, så jeg hvor stusselig den var uten alle oss som bor der, og jeg kan love deg at den rene ryddigheten du ser på bildet over allerede er historie. Nå er det liv og røre igjen.

I dag kom elevene, men verken Thv eller jeg var på jobb. Thv har vært plaget av et digert brokk i over et halvt år, og det måtte opereres. Brokket har plaget ham ganske mye, og det var derfor veldig velkomment da han endelig fikk beskjed om at han skulle opereres i dag. Jeg ble med som sjåfør og støtte, rett og slett fordi jeg kunne. Kollegene mine har tatt imot elevene, delt ut bøker og gjort det som skulle gjøres. I morgen er jeg på plass igjen. Det er ikke Thv, men også for ham passet det bra å bli operert akkurat nå. Klassen hans er på leirskole hele uka, og hvis alt går etter planen, operasjonsområdet gror og infeksjonene holder seg unna, er han klar for årets første mattetime neste mandag.

Vi dro hjemmefra klokka fem i morges, og på Diakonhjemmets sykehus ble vi tatt imot på beste måte. Mannen fikk sin narkose, ble operert og har det bare bra. Han koser seg med å leke pasient på sofaen og får brakt alt han trenger av vått og tørt av sin kone, den nyutnevnte sykepleiere. Vi krysser fingrene for at plagene nå er over.

Og i morgen skal jeg smøre årets første matpakke. Jeg gleder meg.