Noe annet

I dag morges varslet jeg at vi kulle gjøre noe annet i dag, – noe som kunne redde oss fra nesten 30 varme varmegrader. Valget falt på Amager Strandpark, – og for å si som danskene: Hold da kæft, mand, hvor det var fantastisk!

Han kjekke på sykkelen der, er forresten mannen min, om du lurte.

Vi har bodd på Cab inn-hotell i København titt og ofte, og vi har alltid vært fornøyde. Når man betaler 650 kroner eller deromkring for et dobbeltrom, er det meste greit. Ikke i natt. Rommet vårt hadde et vindu som bare lot seg åpne på gløtt, og det var sinnsvakt varmt ute. Det endte med at jeg måtte stå opp for å ta en iskald dusj midt på natta.

Derfor altså: Tidlig opp og ut på stranda.

Amager Strandpark ligger på – eh – Amager, – og det i sykkelavstand til byen. En kunstig øy med dertil hørende lagune er konstruert langs 4,6 kilometer av kysten. Tre broer fører ut på øya, og der er det altså strand på to sider. Det gir – nettopp: 8 kilometer sandstrand. Det kan man trenge når 1,2 millioner københavnere skal avkjøles.

I den ene enden av stranda har man rekonstruert et gammelt badeanlegg. Der er det grunne områder, dype områder og badeinnhegninger for menn og kvinner adskilt. Innenfor de kjønnsdelte gjerdene kan man bade uten klær, – og ikke minst: Den som av ulike grunner ikke skal eller vil bade sammen med det annet kjønn, har et fristed.

Og badevakter var det både her og der, – i beste Bay Watch-stil.

Vi sykla fram og tilbake på sykkelstiene, før vi la oss til på håndklærne våre. Det er nemlig støpt sykkelstier i betong langs hele promenaden. Her føk syklister, folk med barnevogner og rullestoler fram og tilbake. Det var utrolig flott tilrettelagt.

Med omtrent en kilometers mellomrom var det en bro over til fastlandet, og samme sted var det kiosk med is og vann, – og toiletter.

Jeg har aldri forstått at vindmølleparker skal være stygge. Utenfor Amager står 20 strunkne møller på rekke og rad, og jeg synes bare de er flotte.

Snudde vi hodet i den andre retningen, kunne vi se Øresundsbroa langt der borte, og over den lå flyene i kø mens de gikk inn for landing på Kastrup.

Man er altså ikke på landet eller langt ute i naturen når man er på Amager Strandpark, man er nesten midt i en millionby; og det er det som er så imponerende. Fellesferien er over, og til tross for 29 grader i lufta, var det god plass der ute i dag. Vannet var rent og friskt, 21 grader varmt, og vi fikk både solt oss og badet. Egentlig trodde vi huden vår var ferdigherdet for i år, men Thv kaller oss bare onkel Hummer og søster Reke, og han påstår at han ikke behøver å slå på lyset når han skal lese i kveld.

Det kan faktisk bli for varmt

Vi ankom København omtrent ved lunsjtider i går, – og lunsj ville vi ha et sted vi har vært mange ganger før. Det er ikke fordi de har så spesielt god mat (god nok), eller fordi det er spesielt lekkert (lekkert nok), men rett og slett fordi vi har vært der flere ganger før, og sånn er vi: Vi liker repetisjoner.

Doen er forresten noe for seg selv, – i hvert fall gulvet. Det er ganske morsomt å sitte der med kanalen under ben og rumpe.

Noen hadde lekt seg med materialer, med kontrastene mellom hardt og mykt. Det var morsomt å se. Betong var støpt i former av grove tekstiler, og fordi teksturen fra tekstilene var overført til betongen, gikk hjernen vår i kryss, og vi oppfattet formene som myke. Jeg skulle kanskje fotografert mer.

Mursten var satt sammen i ulike mønstre og former, – de også ga spesielle assosiasjoner.

Og så var det tre – trespon – skåret eller hugget i ulike former, som flis eller skav, satt sammen på finurlige måter.

Vakkert!

Som vanlig når vi er i København, tar vi sykkelen fatt. Det er store avstander, og selv om vi liker repetisjoner, vil vi gjerne se noe nytt også. Med sykkel går det unna.

Hvor har vi vært? Jeg vet sannelig ikke. Litt her og litt der, innom en stoffbutikk, kjøpt noen knapper, tatt en iskaffe på en fortausrestaurant, sett på klær, kjøpt litt garn, syklet og syklet og syklet. Museene har vi for en gangs skyld latt stå i fred. Vi har vært på de fleste, og de andre går ikke noe sted.

Det har vært varmt i Køvenhavn, – i overkant varmt. Når temperaturen stiger til oppunder 30 grader inne i byen, blir det for mye for meg. Vi gikk ikke ut for å spise middag før klokka var ni om kvelden. Det var rett og slett for varmt.

I dag har sola lagt seg på vent, men det er fortsatt veldig varmt, så vi snur om på planene og gjør noe helt annet.

Noe annet er det eneste vi orker.