Som vanlig går det ikke an å se ut av spisestuevinduet på den tida vi flytter hjem fra hytta. Det er Thvs drue som leker trifide, og vokser seg utover og innover huset vårt, bokstavelig talt.
Da er det bare å ta med frokosten ut i hagen, bak i hagen, inn i utestua. Derfra ser vi virkelig at vi bor i en varm og frodig dal.
Det vokser druer under taket også, men Puselus er ikke interessert i druer. Han er fortsatt litt fornærma over å ha blitt flyttet hjem til byen. Han syntes hyttelivet er å foretrekke. Dessuten plager varmen ham.
Og det er varmt. Veldig varmt, – og frodig og mørkt. Over oss buldrer det, og himmelen er mørk av fukt.
Vi har sånn forsøksvis funnet fram gressklipper, sakser og lukefingre. Frodig er fint, men plantene spør ikke om lov. De gror også der de ikke skal, inntil gjerdet, opp gjennom sprekkene i hellene.
Hvis du ikke har hage, tenker du kanskje at vi driver med all denne lukinga fordi vi skal ha det frisert. Sånn er det ikke. Trær og gress inntil gjerdet får det til å råtne, planter mellom hellene sprenger seg vei og ødelegger oppkjørslen.
Men akkurat nå skal hageredskapene få hvile, og jeg skal sette meg under tak med litt lunsj. Er jeg heldig får snart et skybrudd å se på, trolig akkompagnert av et heidundrende tordenvær.
Livet leker 