Det er mange år siden vi flyttet utedassen inn i hytta; – og glad er jeg for det, mørkeredd som jeg er. De siste åra har det lille huset fungert som redskapsbod, – samtidig som det har råtnet på rot. I fjor hadde det seget sånn sammen, at vi nesten ikke fikk opp døra.
Det er med andre ord veldig lenge siden vi forsto at vi måtte rive det lille huset. Planen har hele tida vært å sette opp en bod i stedet. På tomta vår var det tidligere både bod og utedo. Boden rev vi for flere år siden, og nå skal de to altså gjenoppstå som ett hus, – en liten bod.
Først måtte boden ned, men det var ikke noe problem. Thv har beveget små hus tidligere, han.
Og vips så var den nede.
Vi har vurdert fram og tilbake: Bygge selv med skikkelige materialer? Kjøpe ferdig bod fra et byggvarehus? Det er fordeler og ulemper med begge deler, men det endte med at selvbygging vant. Prisen blir omtrent den samme, men materialene i de ferdige bodene er mildt sagt spinkle.
Og nå holder han på der ute. Dassen ble saget opp og tomta ryddet.
Noen av de gamle pilarene ble beholdt, men siden det nye bygget blir større, måtte det flere til.
Det er ikke mye jeg bidrar med. For det meste kommer jeg med oppmuntrende tilrop, heier og klapper litt, – men det må også til.
Først ble gulvramma laget, så løftet vi den på plass på pilarene, – og jammen: Det var jeg med på. Ramma ble justert og vatret før vi var fornøyde.
En av grunnene til at det bygges akkurat denne uka, er at Henrik er hjemme. Han hadde lyst til å hjelpe til. Sånt som dette skal jo læres. For Thv var det viktig å få hjelp til å bære opp materialene. Vi bor på ei bratt tomt, og mannen er ikke femti lenger.
Nå bygges det litt hver dag, – ikke mye, men litt, – og det vokser og vokser. Thv koser seg. Det er det ingen tvil om.-Om morgenen er det på med snekkerbukse, og så går han der ute og rusler.
De siste dagene har han hatt selskap av sønnen, – men er ikke han der, er det mye selskap i pusekattene også.
To be continued!
Livet leker 