Tenk å være handelsmann

Hadde det vært meg, så ville jeg vært handelsdame, og et lite øyeblikk tenkte jeg at det kunne vært fint å være ei sånn, i gamle dager, altså. Borte i Sverige et sted, snublet vi over et slags bygdetun, og der lå et liten landhandlermuseum. Når vi er på tur sånn utenfor allfarvei, er museene ofte åpne, men ubetjente. Det liker jeg. Så kan vi gå der å sulle og tenke tanker uten at noen forstyrrer. Kusinen og jeg var helt alene inne i landhandelen, og vi kunne gå både foran og bak disken.

Landhandelen var et lite, hvitmalt hus. De handlende kom inn i handelsbua gjennom doble dører. Bua og et menasjeri av varer la beslag på omtrent halvparten av huset. Det var da jeg gikk bak disken, jeg forsto hva den andre halvparten besto av. Bak disken var det to rom de handlende neppe kom inn i. Her kunne man lese seg til handelsmannens liv. Bak den ene døra fant vi et lite rom som fungerte som kombinert kontor og soveværelse.

Her sto handelsmannens seng, her hang hans klær. Ved skrivebordet kunne han føre regnskapene sine, og i skapene sto reseptbelagte medisiner. Bak døra var en liten vedkomfyr. På senga lå et broderi til påminnelse.

Tenk å få så mange funksjoner inn i et bitte, lite rom. Soverom, rekreasjon, klesoppbevaring, apotek og ikke minst en viktig kontorplass.

Først tenkte jeg at dette var handelsmannens hybel, men hvor spiste han? Hvor satt han med en avis? Det hendte vel han hadde gjester?

Det var to dører bak disken. Den andre førte inn på et ganske romslig kjøkken. Det var det vedkomfyr, kjøkkenbord, skap, hyller og alt man måtte trenge i et kjøkken, og på den ene veggen gikk en dør ut på ei hyggelig bislagstrapp, antagelig handelsmannens egne, private inngang. Da vi var der var det varmt og godt på benken i sola.

Man skal alltid passe seg for å romantisere fortida, men det må jo være lov å gjøre seg noen tanker. Denne gangen tenkte jeg at det nok må ha vært ganske fint å være handelsmann; ukomplisert, liksom. Og så kan du sikkert fortelle meg at det var alt annet enn ukomplisert, men likevel. Her bodde og levde han altså på disse to romma. Ute i butikken var det nok å gjøre, kunder kom og gikk, og bjella over døra varsla at han måtte innfinne seg. Det skulle ryddes og betjenes. Inne på kontoret satt han med sitt papirarbeid, førte regnskaper, bestilte varer, og når kvelden kom la han seg til å sove i den lille senga. Ute på kjøkkenet kunne han sitte med sine måltider, og kanskje kunne han ta med seg en kaffekopp ut i sommersola på bislagstrappa.

Tenk for en bitte, liten verden. Tenk så oversiktlig. Bolig og arbeid i samme hus. Helt sikkert veldig lange arbeidsdager, men få forpliktelser utover det daglige arbeidet. Lite å holde i orden, lite å male og pusse, få eiendeler, – bare jobb og hvile i en fast rytme.

Det må da være lov å tenke seg at det kan ha vært et god liv for den som likte å leve sånn.

Feriefølelse funnet i Sverige

Plagsomt varmt har det ikke vært hittil i ferien. Da jeg kom tilbake på hytta i dag, var det 15 grader og sur vind, men da hadde jeg i hvert fall opparbeidet noen feriefornemmelser. Jeg har vært på tur, nemlig, sammen med kusinen, til Sverige.

Sverige rett etter midtsommarfirandet var varmt og soligt, akkurat sånn som man tror Sverige alltid er. I løpet av et og et halvt døgn opplevde vi masse. Sånn er det i grunnen alltid når vi er i Sverige, grønt og frodig og midtsommar – og fullt av opplevelser.

Også denne gangen overnattet vi på et torp hjemme hos hyggelige mennesker, men vi var noe lenger nord enn vi pleier å være. Torp var det like fullt, og veldig svensk og veldig hyggelig.