Det enkle er oftest det beste

Jeg får ikke helt til dette matklubbkonseptet, merker jeg. Torsdag var det min tur til å ha fem damer på middag, og det gledet jeg meg til. Hytta var stedet, og jeg holdt meg der store deler av uka. Her skulle ingen ting overlates til tilfeldighetene. Det ble ryddet og vasket og kokkelert, og da jentene kom opp fjellet torsdag klokka sju, var flagget heist og jeg klar for servering.

???????????????????????????????

Vi møtes omtrent hver annen måned, og det er noen hyggelige damer dette her. Jeg liker dem så godt, at jeg gjerne skulle sett dem litt oftere. Noen av dem ser jeg riktig nok på jobben hver dag, men de andre møter jeg bare når vi skal spise sammen. Godt liker jeg også rytmen i det, å ha noen faste møtetidspunkt for å være sosial. Det passer meg godt.

???????????????????????????????

Det er dette med maten jeg ikke helt får dreisen på. Jeg er ikke spesielt flink til å lage mat, men mange år med enda flere selskaper har jo gitt meg litt erfaring. Når vi har gjester, har jeg ofte prøvd ut oppskriftene flere ganger, noen er gjengangere og så sper jeg på med noen nytt. I matklubben er det litt annerledes. Noe av poenget er at vi skal prøve noe nytt.

Citron

Denne gangen hadde jeg funnet en hel buffet-oppskrift i et interiørmagasin jeg kom borti. Maten så lett og fin ut, og jeg bestemte meg for å forholde meg til oppskriftene til punkt og prikke. Det eneste unntaket var desserten. Der ville jeg lage min egen jordbærsuppe med rose-pepper og Philadelfia-krem. For å være ærlig, – suppa var den eneste retten jeg syntes skikkelig om. De fylte skinkerullene var så hverdagslige, de syltede reddikene for sterke, squash-suppa for smakløs, – og det var de purrefylte rundstykkene også. Verst var potetsalaten med sukkererter og sennepsdressing. Den var rett og slett vond, – og selv om salaten med havre, nektariner, melon og fetaost var bedre, kan jeg ikke si at den vil bli husket. Restene ligger rett og slett i komposten. Laks med fennikel var godt, men det var jo bare syltet laks, sånn som mamma pleide å sylte makrell da jeg var liten, og marinaden var full av ingredienser som neppe kunne rettferdiggjøres. Laks er best som den er – rå, kokt eller stekt. Ertepestoen slo an. Den var god, men det var vel det eneste. Ja, – og jordbærsuppa mi.

???????????????????????????????

Maten var tidkrevende å lage, og jeg synes rett og slett ikke det fungerte. Nå har Thv og jeg nettopp spist middag: Litt grillet lammefilet, en salat med kun grønne blader, grillet mais og noen potetterninger. Enklere blir det ikke, og så uendelig mye bedre enn det jeg serverte. Det enkle er faktisk det beste.

???????????????????????????????

Allerede nå har jeg begynt å lure på hva jeg skal servere neste gang det er min tur. Det er antagelig over ett år til, så jeg har tid til å tenke.

Forslag mottas med takk.

???????????????????????????????

9 responses to “Det enkle er oftest det beste

  1. Hadde grønnsaksuppe nå sist. Og det funka gull. Men det blir jo noe annet i en matklubb.
    Men det kunne kanskje merkes en aldri så liten selvkritisk luring som sitter på skuldra til de fleste av oss, innimellom linjene?🙂

  2. Jeg er ufrivillig medlem av matklubben «liker ikke-gidder ikke-vil ikke», og over gjennomsnittet enkel i matveien. Min favoritt er blåskjell, i en gryte med billig hvitvin, en purre og litt løk. Faren min serverer dem med pommes frites. Han pleide forresten å hente blåskjellene selv ute på Hvaler da vi var små, vet ikke om det egentlig er helt trygt. Blåskjell er uansett undervurdert godt.

    • Med pommes frittes blir det jo veldig fansk, da, Doctrine. Og godt er det. Gratulerer med avslutta doktorskole. Nå er du virkelig doctrine. Kanskje jeg skulle gi meg sykdommene i vold?

      • Det er egentlig helt utrolig – for jeg hadde jo bare tenkt til å prøve å komme inn for å se om det gikk, og så prøve et år for å se om jeg klarte det. På fredag skal jeg hente vitnemålet mitt. Til høsten kommer jeg tilbake til fr.stad – vi sees! Sykdommer er ufattlig spennende – synes ditt sommerprosjekt skal bli å finne ut hvilke sykdommer Ibsen og andre forfattere lar karakterene sine dø av. Det har jeg lurt på lenge! Eventuelt kan jo det være noe for doktorspirer i klassen din? Jeg tror «Mensa Rotunda»-Marius hadde en medfødt hjertefeil og rytmeforstyrrelse…

  3. Det lyder elers meget lækkert, det du lavede – jordbærsuppe med rose-pepper og Philadelfia-krem har kegikke hørt om før. Vi er også nogle piger som ses på skift til mad hos hinanden – det er vældig hyggeligt.

  4. Æsj, så kjedelig når man legger mye omtanke og tid på å lage et måltid, og så blir det bare «så dær» bra. Nei, det er nok lurt å ha prøvesmakt menyen for å være helt sikker.
    Jeg ville laget nettopp den menyen du og Thv spiste neste kveld. Som du sier selv, «det enkle er ofte det beste». Og lam funker som fy.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s