Det enkle er oftest det beste

Jeg får ikke helt til dette matklubbkonseptet, merker jeg. Torsdag var det min tur til å ha fem damer på middag, og det gledet jeg meg til. Hytta var stedet, og jeg holdt meg der store deler av uka. Her skulle ingen ting overlates til tilfeldighetene. Det ble ryddet og vasket og kokkelert, og da jentene kom opp fjellet torsdag klokka sju, var flagget heist og jeg klar for servering.

Vi møtes omtrent hver annen måned, og det er noen hyggelige damer dette her. Jeg liker dem så godt, at jeg gjerne skulle sett dem litt oftere. Noen av dem ser jeg riktig nok på jobben hver dag, men de andre møter jeg bare når vi skal spise sammen. Godt liker jeg også rytmen i det, å ha noen faste møtetidspunkt for å være sosial. Det passer meg godt.

Det er dette med maten jeg ikke helt får dreisen på. Jeg er ikke spesielt flink til å lage mat, men mange år med enda flere selskaper har jo gitt meg litt erfaring. Når vi har gjester, har jeg ofte prøvd ut oppskriftene flere ganger, noen er gjengangere og så sper jeg på med noen nytt. I matklubben er det litt annerledes. Noe av poenget er at vi skal prøve noe nytt.

Denne gangen hadde jeg funnet en hel buffet-oppskrift i et interiørmagasin jeg kom borti. Maten så lett og fin ut, og jeg bestemte meg for å forholde meg til oppskriftene til punkt og prikke. Det eneste unntaket var desserten. Der ville jeg lage min egen jordbærsuppe med rose-pepper og Philadelfia-krem. For å være ærlig, – suppa var den eneste retten jeg syntes skikkelig om. De fylte skinkerullene var så hverdagslige, de syltede reddikene for sterke, squash-suppa for smakløs, – og det var de purrefylte rundstykkene også. Verst var potetsalaten med sukkererter og sennepsdressing. Den var rett og slett vond, – og selv om salaten med havre, nektariner, melon og fetaost var bedre, kan jeg ikke si at den vil bli husket. Restene ligger rett og slett i komposten. Laks med fennikel var godt, men det var jo bare syltet laks, sånn som mamma pleide å sylte makrell da jeg var liten, og marinaden var full av ingredienser som neppe kunne rettferdiggjøres. Laks er best som den er – rå, kokt eller stekt. Ertepestoen slo an. Den var god, men det var vel det eneste. Ja, – og jordbærsuppa mi.

Maten var tidkrevende å lage, og jeg synes rett og slett ikke det fungerte. Nå har Thv og jeg nettopp spist middag: Litt grillet lammefilet, en salat med kun grønne blader, grillet mais og noen potetterninger. Enklere blir det ikke, og så uendelig mye bedre enn det jeg serverte. Det enkle er faktisk det beste.

Allerede nå har jeg begynt å lure på hva jeg skal servere neste gang det er min tur. Det er antagelig over ett år til, så jeg har tid til å tenke.

Forslag mottas med takk.

Dagen i dag var en deilig dag

En eller annen gang i forrige uke hadde jeg plutselig tjue tobakksplanter i bilen. Jeg snublet over dem på vei fra jobben til hytta, og de var billige. Derfor tjue. På hytta plantet jeg omkring halvparten, de andre ble liggende i bilen, så plasserte jeg dem på verandaen og vannet dem, før jeg føk ut på hytta igjen.

Det har vært litt travelt, og litt mye hit og dit, kan man si.

Da jeg dukket opp av arbeidsuka i går kveld, oppdaget jeg at det så sånn ut. Ti tobakksplanter lå veltet og fortapte på verandaen og gispet etter vann. Sånt er det heldigvis råd for. Det kommer alltid en helg, og vips var plantene fordelt i diverse potter i selskap med mer jord og godt med vann.

Sånn.

Ferdig.

Sola skinner og det er veldig sommer. Jeg har tilbragt omtrent hele dagen på kne i hagen. Noen løvetenner trodde de hadde sluppet unna massakren her om dagen, men jeg kom grusomt tilbake. Jeg har klippet naboens hekk (på min side), luket, bundet opp klematis og roser og prøvd min nye kantklipper.

Thv har fått en brukt sykkel til å bli ny. Det var ei som hadde ytret ønske om en sånn tohjuling til bursdagen sin, og etter et par timer var ønsket innfridd.

Jeg tror hver hagedag legger minst en ekstra dag til mitt liv. Når været er som i dag, kan jeg gå sånn å pusle i timesvis. På hverdagene jobber vi i lange strekk, og hvile får vi først om kvelden. I helgene er intervallene korte. Luke litt der, lese en avis her; klippe en hekk først, drikke en smoothie etterpå.

Om to uker kan vi sulle rundt så mye vi vil fra morgen til kveld. Da er det sommerferie i sju uker. Det haster i grunnen ikke for meg med den ferien. Jeg liker som kjent vekslingen mellom jobb og fritid, og som Gerd Kristiansen sa her om dagen: Vi jobber ikke stort mer enn til sammen halvannet døgn per uke her i landet. Fri har vi visst nok av.

Jeg glemte visst å fortelle at vi har vært i barnebursdag i dag også. Derfor sykkelen, altså.