Herre Jesus – gi meg VAND!

Det er lenge siden sist jeg var på Fredrikstad Vannverk. Da var jeg der med en skoleklasse, nå med en gjeng damer fra Fredrikstad Soroptimistforening, – og hver gang blir jeg like imponert over disse små cellene som får samfunnet vårt til å fungere. Bare tenk deg hva som hadde skjedd om ingen sørget for at vi fikk rent vann. I vår del av verden er det en selvfølge å ha rent vann i springen, – og selv om vi vet at vann er en begrenset ressurs over store deler av verden, blir vi nesten fornærmet når vårt eget hjemlige vannverk forbyr oss å la vannsprederen gå døgnet rundt i tørre sommeruker.

???????????????????????????????

De fleste i byen vår har aldri satt sin fot på Vannverket. Det er synd. Vi som var der fikk høre historien om vannets vei fra naturen og inn i våre kjøkken og bad. Det handlet om vann og rør, marmor og klor og det er en imponerende prosess.

???????????????????????????????

Etter en flott gjennomgang av prosessen, fikk vi lov til å gå ut å se på renseanlegget. Vi gikk fra basseng til basseng for å se hvordan vannet forandret seg, hvordan forurensingen samler seg helt til vannet som forlater Vannverket er klart for tørste struper.

???????????????????????????????

Kontrollrommet så ut som broa på et cruise-skip med skjermer på rekke og rad foran de store vinduene. Og kontroll må til. En i følget spurte om det var tatt høyde for sabotasje av anlegget, – et spørsmål som selvfølgelig er enda mer relevant under andre himmelstrøk. Vann er en sårbar ressurs, vår mest sårbare, og ingen annen ressurs spiller en så stor politisk rolle. Selv om det er lenge siden Hilde Frafjord Johnson holdt dette innlegget, er det like relevant i dag.

Vannpiper

Historien om Fredrikstad Vannverk er lang, og det har alltid vært en viktig oppgave å skaffe byens borgere rent vann. En av ildsjelene på Vannverket, Thorbjørn Johnsen, har den senere tid gått i bresjen for å skape et museum i en av de gamle bygningene på Vannverket; og jammen har de ikke skapt et flott selskapslokale i samme slengen. Der fikk vi lov til å holde møtet vårt.

???????????????????????????????

Nordahl Grieg var en farende svenn i sin ungdom, – og under en av sine reiser under varme himmelstrøk, tømte han all sin lengsel etter kaldt, rennende vann ut i diktet Vand. Han var i Shanghai på slutten av tjuetallet, og baren diktet refererer til, er trolig Shanghai Club, baren med verdens lengste bardisk.

Griegs dikt er så tidstypiske, litt smånasjonalistiske, svulstige, pompøse, – men likevel veldig, veldig flotte i sin voldsomme intensitet.

VAND.

Solen kaster sig mot jorden,
som en dræktig tigerinne
sprunget ut av rummets jungel,
glefsende mot blod i blinde.

Kvalt i dyrefavnens kvalme
grusomt klæbhet fast til dypet,
under lyset, under stanken,
under havnens tunge byrder,
kravler langsomt menskekrypet.
Hør, hvor kuli-sangen raller!
Som et stønn av blod og svette
gisper det fra dokk og kai.
Det er sommer i Shanghai.

Gin og bitter, gin og bitter!
Det er tætt med folk i baren.
Langsmed skrankens rop og latter
glimter, gliser drikk ved drikk.
Sprængte uer-øyne svømmer
tunge i den hete disen,
stanser ved det dugg-grå glasset,
gin and bitter, boy – be quick.

Vi har satt oss, borti mørket.
Landsmænd er vi, møtt herute.
Jeg skal reise. Han skal bli.
Han skal bli igjen med savnet,
mens han ser en annens øine
alt få lys av Norges blåner . . .

Lucky devil, det er De.

Joda! Det er bra herute,
ponier og bil og boyer,
altid plenty med haloi!
Det er bare denne længslen,
den en aldrig kan få kverket,
bring en gin and bitter, boy!

Vet De hvad jeg længter efter,
det som bare er at le av,
det jeg ofret år av livet,
for at få om det gik an.
Det jeg tænker på om dagen,
det jeg griner for om natten,
det er VAND!

Vand som rinder, vand som risler,
vand om våren, vand om høsten.. .

Kan De fatte dette mand?

Ikke slikt som her i Østen,
med sin råtne, gule snerke,
drivende av daue rotter,
som en stinkende kloak.
Jeg kom fort på hospitalet
engang da jeg lot det skure,
ikke årket mer, og drakk.

Vand i Norge, vand av renhet, –
hvor en lægger sig og drikker,
det er det jeg tenker på.
Kanskje regner det så sakte.
Lyden siver ned i bækken,
mellem bjørkene og lyngen.
Kanskje ligger skodden grå.

Dette er det som jeg drømmer:
At jeg ligger der og slubrer.
Over begge håndledd strømmer
vandet fossende og kallt.
Nævene har tak mot bunden,
steinen gnures ind i kjødet,
dette harde, svale presset. –
Jeg kan se og føle alt.

Boy, din slubbert! Gin and bitter –
Husker De hvordan det smaker,
susende i stryk fra bræen,
men med saft av kratt og kjærr . . .
Brune røtter, nakne gråstein
sender med sin smak i farten – –
kræklinglyng og tyttebær!

Alt er med i iskall renhet!
Hele vidden, hele luften
fosser vildt og stridt mot kjæften,
evig over al forstand.
Risler, fosser . . . Drikk, la være!
Bækken er der, er der, er der.
Jeg er sjuk av alt herute.
Herre Jesus – gi meg VAND!

Vannverket

7 responses to “Herre Jesus – gi meg VAND!

  1. Tenkte på det diktet, ja🙂
    – Vand i Norge, vand av renhet

  2. Jeg tror i al beskedenhed at virksomhedsbesøget er vigtigere end poesien, selv om jeg med et halvt øje kan se at Grieg har fanget nogle skønne billeder på vandets samspil med vores organisme🙂

    • Men diktet bare måtte med, Donald. Jeg har ikke lest Grieg på mange, mange år, – bortsett fra de diktene av ham jeg leser med mine elever. Nå dukket det opp fra glemselen sånn helt av seg selv. Assosiasjon kalles det visst.

  3. Ja, selvfølgelig skulle digtet med, Hege, det er klart! Det er meget smukt.

  4. Et herligt digt!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s