Finnskogen, andre del – Sagbruk og 100 år gammelt klotter

Vi var så utrolig heldige med været da vi var på Finnskogen på lørdag. Vi kjørte gjennom usannsynlig digre skogsområdet, og noen ganger falt jeg ut av kartet og lurte på hvor i all verden vi var.

???????????????????????????????

Denne kverna for eksempel, et øyeblikk lurte jeg på om den lå på den norske eller svenske siden av grensen. Ikke så rart, når vi vet at Røjdåfors kvarn ble brukt av både norske og svenske bønder. Kverna er restaurert, og heldigvis for oss var bygningen åpen, til tross for at det ikke var et eneste menneske der til å passe på.

???????????????????????????????

Det har vært flere typer virksomhet knyttet til dette vannfallet siden 1500-tallet. Kverna som står der nå, ble bygget i 1859, og den var i drift fram til 1962. Historiens sus kommer veldig lett til meg, og rundt denne kverna var det påtagelig. Jeg blir helt borte når jeg er på sånne steder. Det er nesten sånn at jeg hører lyder. Selv om det ikke er et menneske å se, er bakken ned mot kverna fylt med folk som sitter og venter på å slippe til. Hester med tunge lass blir proet ned bakken til kverna, Emil i Lønneberga-gutter åpner grinda og løper barbent mellom de voksne mennene. Sola skinner, tobakksrøken stiger til himmels og skrønene sitter løst der ute på gressbakken.

???????????????????????????????

Inne i selve kverna var det meste rekonstruert. Støvet laget et fint slør i sollyset som sivet inn gjennom de gamle vinduene og det luktet tørt, fint treverk over alt. Egentlig var det helt stille, men jeg kunne likevel høre treskeverket dundre, og stemmene til mannfolk som ropte til hverandre gjennom støyen.

???????????????????????????????

En dåre skriver sitt navn alle vegne, – sånn er det nå, og sånn var det før. Over alt var det risset inn navn og årstall på veggene. Noe var risset inn med en kniv eller en spiker, annet var skrevet med en myk blyant. Selv om jeg kunne lese at mye av dette var skrevet for 100 år siden, så det ut som om det hadde skjedd i går.

???????????????????????????????DSC03260

???????????????????????????????

Det var ofte lange køer for dem som skulle bruke kverna, og det er ikke alltid like varmt på Finnskogen. Da vi åpnet ei gammel dør, fant vi et enkelt utstyrt pauserom. Langs veggene var det snekret en enkel benk til å sitte på, og midt på gulvet sto det en vedovn med plass til to kjeler. Det var vinduer både ut på plassen og inn i kvernhuset, sånn at bøndene kunne følge med på hva som skjedde der. Vedovnen var ikke stor, men den har helt sikkert varmet voldsomt da gutta sprengfyrte i den. Tenk deg et knippe mannfolk sittende langs veggen, kaffekjelen i kok, brødskivene legges på knærne og drøsen går. Ovnen durer og gløder mens det damper av halvvåte vadmelsklær. Tenk deg lukta. Tenk deg lyden.

DSC03228

Også veggene i pauserommet var dekket med initialer, navn og årstall; men det var noe mer. Innimellom alle navnene hadde gutta, for det var bare mannsnavn, moret seg med å risse inn stiliserte kjønnsorganer, kvinnelige sådanne. Jeg må innrømme at jeg ikke la merke til dem før Marthe gjorde meg oppmerksom på dem, men det var altså ingen tvil. Dette bildet er det Marthe som har tatt:

942793_10152739232035231_299682456_n

Jeg må si det forundret meg at de var så mange og så åpenlyse. Selv om noen av tegningene var 50 – 60 år gamle, var andre av dem nesten 100 år. Tegnet de altså sånt helt åpenlyst i et felles pauselokale, – og endog signerte dem?

???????????????????????????????

DSC03232

Røjdåfors kvarn i Torsby ligger stille og fredelig mellom granene. Av og til suser en bil forbi og bryter stillheten, men går du nedfor bakken og over elva er jeg helt sikker på at du vil høre stemmer som roper, hester som vrinsker og kverna som dundrer og buldrer der over fossen.

???????????????????????????????

14 responses to “Finnskogen, andre del – Sagbruk og 100 år gammelt klotter

  1. Du må være god at have med som guide i gamle bgninger. Tak for fortællingen🙂

  2. Så fin og levende fortelling, og fine bilder! Det er fascinerende hvor mye et gammelt hus kan fortelle!

  3. Tak den fine beretning, det er jo som at være der selv🙂

  4. Hvilket herligt sted at finde og en utrolig historie der ligger der.🙂

  5. Der har sikkert været en rigtig værtshusstemning i «venteværelset». Turen til vandmøllen med korn var jo en af de få muligheder for atspredelse i en barsk og arbejdsom hverdag.
    Møllere havde ofte illegal spiritus til salg, så der har sikkert været megen aktivitet så langt fra lov og ret.
    Møllere havde ry for at være rige og drikke. Og møllerdøtre var vist noget særligt. Jeg tænker du kender den gamle folkevise: «Der stode tre skalke.»

    • Den kjenner jeg ikke, Farmer, så du må gjerne opplyse meg🙂

      Det er klar det var stor adspredelse i å reise til mølla, – og det var nettopp denne adspredelsen jeg så for mitt indre blikk da jeg var der. Når man kjører gjennom de digre skogene, skjønner man at det var et ensomt og hardt liv for dem som holdt til der. Så ble det vel kjærkomment å komme til kirke, på mølla eller hva det nå måtte være som kunne gi litt liv og røre.

      • Du kan finde én af de mere sobre udgaver af teksterne her:
        http://www.ugle.dk/der_stode_tre_skalke.html
        Du kan trykke på «melodi» for at høre en enkel udgave deraf.

        Men der er mange tekster bevaret med forskellig ordlyd og med forskellig grad af seksuelle undertoner -ja, næsten overtoner🙂
        Folkemindesamleren fra forrige århundrede, Ewald Tang-Christensen, havde vist 42 udgaver af visen i sin samling.

        På denne debatside om folkeviser og andet godt for skjalde kan det ses af #7 Kristian Nielsen, at der findes en norsk tekst også (naturligvis, visen er fra dobbeltmonakiets dage), og den er vist ikke mindre saftig;
        http://www.skjaldesang.dk/debat/viewtopic.php?t=891
        Jeg har ikke kunnet finde den norske tekst til visen.
        Men et vers er gengivet som værende fra den norske udgave med en ganske sigende strofe til sidst om møllerdatteren:

        «Der sidde to skalke og tænkte raad
        Ja hvad skulde man tænke?
        De vilde til møllerens datter gaa
        Foroventil var hun mø forneden var hun enke»

        Vise og vækillustrationer i møllen matcher vist ganske godt.

  6. Takk, Farmer. Jeg har klikket på lenkene og lest meg gjennom dem.

  7. Flotte bilder og nydelige stemninsskapende ord. Skogsfinnene hadde – og har – en sterk tro på kjønnets magiske kraft, og særlig kvinnekjønnets kraft er mektig. Let opp Sinikka Langelands plate «Tirun Lirun: Skogsfinske Runesanger».

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s