Daily Archives: 17.04.13

Full av sprut!

Det er vel våren som gjør det: Jeg er så sprutfull av energi om dagen. Det spraker og sprelller under panseret, og jeg vil bare ut og opp og fram. Deilig! Ikke at jeg mangler noe å bruke propellen på. Det er mer enn nok å ta av, på skolen, hjemme, inne, ute, over alt.

IMG_20130409_105509

På skolen er det som vanlig lag på lag med teori. I morgen har vi norsktentamen, og ellers går det i Den store krigen. På tirsdager har jeg 1/3 av klassen i tre timer. Tre sånne timer er et funn for den som har nok å gjøre, og etter jul har jeg kjørt elevene hardt. De har skrevet tekster på nynorsk, så mange at det plutselig gikk opp for meg at vi kunne gi blaffen i å ha nynorsktentamen. Så fikk vi noe igjen for jobben! Men det kan bli for mye. I denne tredelingsrunden la jeg derfor inn et pauseprogram. De fleste ungene står til konfirmasjon denne våren, og nå ga jeg dem tid til å skrive en konfirmasjonstakketale, – og steke vafler, – og hugge skog. Alle måtte skrive tale, vafler ville alle ha, og jammen ble ikke skogen hugd også.

???????????????????????????????

Skolen vår er ti år i år, og på de ti åra har løvtrærne vokst voldsomt. De spretter opp, ikke minst inntil de lune veggene. Deler av veggene er kledd med ubehandlet villmarkspanel. Hvis vi lar våte kvister, grener og blader få daske disse veggene stort lenger, må panelet skiftes før vi aner det. Noe måtte gjøres. Jeg hentet sager, grensakser og kompostkvern, – og så åpnet jeg for muligheten. De var ikke tunge å be. Forrige tirsdag ble et helt skogholt felt. I går kvistet og malte vi opp halvparten. Det er med andre ord akkurat nok jobb til siste tredelingsrunde om ei uke.

Kvas

Strengt tatt burde vel norsklæreren vært mest inne i klasserommet med nesa i halvferdige taler. Sånn ble det ikke. Det kriblet i kroppsarbeidsnervene, og så snart jeg så mitt snitt til det, snek jeg meg ut for å svinge sag og saks. Det er så moro! Ute er det kjølig og friskt, og det lukter vår.

Jeg har skole, hus og hytte å bruke energien min på. Det burde være nok. Det er egentlig mer enn nok, noen ganger alt for mye. Likevel går jeg og drømmer om et spesielt hus nede i Sverige, et vakkert, gammelt gårdshus som skriker etter ei dame med overskudd. Sånne drømmer er skumle. Det er jo ikke sikkert energien varer. I morgen kan jeg være sliten. Om ei uke kan jeg bli sjuk. Om et år kan jeg være død.

Desto større grunn til å nyte galskapen så lenge den er her.

God vår til deg også!

Tusj