Den 39. bursdagsgaven

Han ble 57 år i dag, kjæresten min. Vi har vært sammen i 39 bursdager, og da er det ikke så lett å finne på en bursdagsgave av det spennende slaget. Det han trenger, kjøper han. Det han vil ha, kjøper han. Så måtte det bli en opplevelse. Vi har flere ganger snakket om å reise til Villa Malla for å spise lunsj, men det har aldri blitt noe av. Nå, tenkte jeg, – nå skal det skje.

???????????????????????????????

Dagen før dagen gjorde jeg noen undersøkelser om åpningstider og den slags. Det er langt til Villa Malla, nemlig, og jeg ville nødig at vi skulle kjøre bomtur. Ikke nok med at det er langt, man får ikke lov til å bestille bord heller. Det har vært en av grunnene til at vi ikke har tatt sjansen tidligere. Villa Mallas konsept er nemlig at det ikke skal være en vanlig restaurant. De presiserer det: Villa Malla er ingen restaurant. Mellom 12:00 og 15:00 setter de fram en Middelhavsinspirert lunsjbuffet, og så skal folk bare stikke innom for å spise. Tilsvarende dekker de opp middagsbuffeten om kvelden. For noe forbanna jål! Visst er det en restaurant. De serverer folk mat og drikke for betaling, og jammen skulle det vise seg at de holder seg med en grinete, snappy kelner også. Da er det restaurant nok, all right.

???????????????????????????????

Sånn i det stille sms-et jeg til gode venner og naboer om de ville være med å feire Thv, og før jeg visste ordet av det, var vi på tur, fem venner og bursdagsbarnet. Det ble en fin kjøretur i nydelig vær. Sol, blå himmel og enda blåere hav var utsikten, og Villa Malla svarte til forventningene på matfronten. Plass fikk vi også. Litt merkelig var det kanskje med de palmene. Hvorfor dem, liksom, – plastikkpalmer midt i en norsk kystidyll. Ja, ja, – dem om det.

???????????????????????????????

Maten var virkelig utrolig god, enkel og god. Bortsett fra litt kylling og svin, var det for det meste vegetarretter: linser, bønner og couscous, lekkert brød, tunfisksalat og eggesalat, masse ost, potetsalat med eple, appelsinskiver med kanel, oliven, paprika med fetaost, frukt av alle slag, auberginekrem og mengder av dressinger, aioli, pesto, coleslaw, tzatsiki, råkost … Alt var tillaget med friske urter og krydder. Det smakte veldig, veldig godt. Med utsikt til strand og hav, fyr på peisen og hyggelige venner, ble det en fin-fin bursdagsfeiring for bestekameraten min.

MALLA

Når man blir 57 år, tenker man av og til på at livet ikke varer evig. Onde tunger påstår at ingen av oss slipper unna slutten. Vi vurderer å sende inn en dispensasjonssøknad fra akkurat det, men det spørs om det hjelper. Jeg synes Thv og jeg har vært sammen uendelig lenge. 39 år, fra jeg var et fjorten år gammelt barn, er uendelig lenge. Men i dag tok jeg en opptelling, og den gjorde meg veldig glad. Er vi heldige kan vi nemlig få enda 39 bursdager sammen. Om 39 år er Thv 96 år, og jeg en ungdom på 92. For en oppløftende tanke!

Min eneste bekymring er hvordan i all verden jeg skal klare å finne på 39 bursdagsoverraskelser til.

???????????????????????????????

15 responses to “Den 39. bursdagsgaven

  1. Gratulerer med dagen,Thorvald og fortsatt riktig God Påske til dere begge.
    Hilsen fra et kaldt Costa del Sol,Spania

    • Takk for hilsen, Grethe. Det er så lenge siden vi har hørt fra deg. Du kan tro vi tenker på uka i huset til Tom. Tenk om vi kunne komme tilbake dit en gang. Håper du har det bra og er frisk. Om det er kaldt på Costa del Sol, så varer det jo aldri lenge. Her er det nydelig vær, men kaldt. Fortsatt god påske.

  2. Kære Hege, tillykke med Thorvald – det ser ud som en dejlig dag, I havde.

  3. Gratulerer til bursdagsbarnet og jammen så dette koselig ut.

  4. Gratulerer med husets bursdagsbarn. Kreativ gave! Koselig at venner hengte seg på turen og at maten var vellykket. Men du; er ikke Villa Malla det som Sonja Lee eier/driver? Da er det ekte palmer, importert fra Dubai. Husker det fra en TV-sending. Både palmer og sand var importert fra Dubai, mener jeg å huske. Og så husker jeg den spesielle innredningen. Lekkert.

    Fortsatt god påske!

    • Jo da, – det er Sonja Lees sted, men palmene var neppe ekte. Vi tok på dem, og det virket da som real plastic fantastic. Kanskje de importerte palmene døde, – eller kanskje jeg tar feil. Innredninga var relativ enkel: Noen brede sofaer med lave bord foran, noen arabisk inspirerte lamper, rustikke langbord med stoler, – that’s it.

      Nå høres jeg kanskje litt reservert ut, men det var altså ikke så mye å skrive hjem om. Men maten var verdt turen.

  5. Hvis dere kjente på stammen, så er det en måte de «balsamerer» palmene på. Slike hadde jeg på Los Mangueros, feriehjemmet i PdMogan😉
    Skal sende deg et bilde via FB for sammenligning!

  6. Hurra for Thorvald. Villa Malla står på programmet over potensielle utferdsmål. Blei enda litt mer nysgjerrig etter bloggposten din.

    • Ta dere en tur, Elisabeth. Jeg kommer neppe til å dra dit mange ganger, men det hadde vært fint å tatt turen i maksvær en gang til sommeren. Noen timer med bad og strand, og så lunsj under palmene på den digre plattingen etterpå. Ikke dumt!

  7. Så utrolig bra skrevet om bursdagen og Villa Malla…….koste meg🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s