Den første av ti dager

Det er bare fire uker siden vinterferien, og intet normalt menneske kan forvente å få enda en ferie. Men jeg er altså intet normalt menneske. Jeg er lærer, og vi har det sånn.

Fy fader for noen fire uker det har vært! I tre av dem har vi hatt studenter. Det betyr mye moro, stor variasjon, – men at jeg er frarøvet nesten alle mellomtimene mine og må forskyve det arbeidet jeg skulle gjort da til kveldstid. Det gikk bra. Studentene var flotte, og jammen rakk jeg ikke å skrive de omstendelige evalueringsrapportene om dem og få dem av gårde, – to uker før fristen.

Det er det disse fire ukene har handlet om: Å få unna mest mulig arbeid før varmen kommer. Jeg har levd før, nemlig, – og jeg vet hva som kan ramme meg: Sol og varme i kombinasjon med enorme arbeidsmengder. Men det var før, da jeg var ung og uerfaren. Jeg har et ekstremt oppgaveorientert arbeid, og ingen oppgaver blir borte. Det handler om å få skuffet unna når man kan. Ingen sier at jeg skal ha konferansetimer med mine atten elever akkurat nå. Jeg kan også ha dem i april eller mai (Bortsett fra at det da er så nær semesterslutt, at det ville virke litt uprofesjonelt å be dem foreta kursendringer). De to siste ukene har jeg lagt inn fire kvelder med konferansetimer. Det har blitt sene dager på jobb, lange kvelder med forberedelser. I tillegg har det vært kveldsmøter av det hyggelige og mer arbeidssomme slaget. Det har gått i ett.

Heldigvis er jeg ikke sliten. Ikke i det hele tatt. Det er deilig. Sliten blir jeg helst når noe ikke fungerer eller hvis noen er sure. Nå fungerer alt. Jeg tar en ting om gangen, og så detter jeg ned i sofaen og henter meg inn igjen. Men sånt blir det huskaos av. Akkurat nå ligner hele huset vårt et forlatt tenåringsrom på en dårlig dag. Torenedslag! Tre maskiner nyvasket tøy står i kurver rundt i huset. To ukers aviser, bøker, papirreklamer, magasiner ligger spredd i et jevnt lag over hele huset Stua er full av visne påskeliljer i potter og kar, halvbrukte klær ligger og slenger på stoler og bord. Badet ligner noe du så på en restaurant i Lisboa.

Og vet du hva? Det gjør meg ingen ting.

DSC02853

Det er påskeferie, nemlig. Dagen i går var den perfekte slutt på en hektisk periode. Undervisning i fin-fine 9B, livlig møte med sjefen og resten av plangruppa, stor påskelunsj på lærerværelset, full fart til Oslo etter jobb, strålende hyggelig jente-middag med sånne jeg ser alt for sjelden, – og så hjem og i seng (Fraktet begge veier av Thv).

Og nå sitter jeg her i startgropa og gleder meg til ti dager hjemme. Liste er laget. Detaljert liste! Sola skinner, det er iskaldt ute, så på lista står det stort sett inne-aktiviteter. Vi skal sove og lese og kose. Vi skal rydde og vaske og stryke. Vi skal se TV og gå tur og spise lammestek. Vi skal rette prøver og lese tekster og planlegge. Vi skal besøke og invitere og være alene. Og alt skal gå i et sånt deilig behagelig tempo, akkurat sånn jeg liker det best.

Kanskje blir det tid til å skrive litt her inne også.

Det er påskeferie!

Jabbadabbadou!

Advertisements

4 responses to “Den første av ti dager

  1. God ferie 🙂
    Ferier er en rigtig god opfindelse!

  2. Pust ut. Pust inn. God påske!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s