Geografi og kjærlighet. Noen tanker over en tallerken tomatsuppe

Vet dere hva som er det viktigste kriteriet for vennskap? spurte ei venninne oss om en gang. Vi var naboer, jenter, samlet til lesesirkel, og hun som spurte studerte sosiologi. Svaret hadde ingen av oss tenkt på: Geografi.

Det er geografien, den geografisk nærheten som først skaper vennskap. Det er også geografien som vedlikeholder samholdet. Tilgjengeligheten. Det at vi faktisk møter hverandre, og den korte avstanden som gjør at vi kan være sammen ofte. Klart det er sånn. Og hun som spurte, hun flyttet etter hver til Vestfold, og vips så var hun ute or soga.

Jeg har gått her og tenkt på det i dag. Da vi endelig fikk hodet over vannet etter ei strevsom arbeidsuke, huset var sånn noenlunde på stang, vi var utsovet og hadde god tid, – da laget vi tomatsuppe til lunsj. Du vet sånn tjukk tomatsuppe med litt paprika og en fløteskvett, to halve, hardkokte egg og noen hjemmelaga brødkrutonger. Mye tomatsuppe.

Plutselig fikk jeg behov for å hente inn noen i familien min, plassere dem rundt bordet, gi dem litt suppe og kaldt vann, prate en halvtime, kanskje en time, – og så sende dem ut i verden igjen. Jeg ser dem så alt for sjelden.

Pappa og mamma bor ikke langt unna, men likevel er det for langt. Mamma er den i familien jeg ser aller mest. Tenk likevel om jeg kunne ringt bort til mamma, tre hus borte i gata, og bedt henne rusle hit for å få litt suppe. Mamma liker seg hjemme, og verken hun eller jeg har lyst på timelange samvær. Vi har andre ting å gjøre. Men en tallerken tomatsuppe og en skravlings, sånn i hurten og sturten et par ganger i uka. Tenk så hyggelig.

Ungene mine bor i Oslo. Datteren har flyttet og blitt Oslo-boer. Sønnen er student og vet ikke hvor han havner. Det kan like gjerne bli i Brisbane, som i nabohuset mitt. Det er ikke langt til Oslo. Slett ikke. Fint er det der også. Men litt for langt til å stikke innom på litt suppe er det. Tenk om jeg kunne tekstet ungene i dag og fristet med tomatsuppa mi. Kanskje hadde Sønnen fortalt at han var på jobb i hjemmesykepleien i formiddag. Kanskje hadde han svart at han stikker innom sånn i ettida, i lunsjpausen, og ja, takk, mamma, – jeg tar gjerne en suppetallerken, men jeg kan bare bli en halvtime, altså. Tenk om det. Da kunne jeg sussa litt på ham, og fått konstatert om han har det greit i livet sitt. Og kanskje hadde Datteren sagt at nei, – det rekker jeg ikke i dag, men takk for tilbudet. Jeg stikker heller innom på en kopp kaffe etter at jeg har gått tur med bikkja i morgen. Kan du ikke spare litt av den suppa til da. Og kanskje hadde hun tatt med svigersønnen, og kanskje hadde den varme suppa vært fin for forkjølelsen hans.

Yngstesvoger havna på sykehuset her om dagen, på sykehuset i Oslo. Det er jo der han bor. Det er ikke farlig, ikke veldig skummelt, bare litt. Det blir for voldsomt å reise til Oslo for å besøke ham i dag, sa Thv. Da tror han vel ratt jeg er redd for ham. Tenk om han hadde ligget på sykehuset her, det sykehuset vi kan se fra soveromsvinduet. Så fint. Da kunne Thv tatt litt tomatsuppe på en termos og sykla ned på sykehuset, stukket innom og og sagt: Hei, jeg var på disse kanter, og tenkte jeg skulle se hvordan det er med deg. Har du lyst på litt suppe?

Det er ikke langt verken til Oslo eller til den andre enden av byen. Likevel skulle jeg ønske at jeg hadde alle mine rundt meg, ganske nær, i tomatsuppeavstand. Så kunne vi sett hverandre på hverdagene, ikke bare til fest, hatt litt mer sånn lavterskelsamvær uten å dusje først, så ofte at det ville være greit å si nei takk halvparten av gangene, så kort tid hver gang, at det ikke kræsjet med andre planer og ønsker.

Heldigvis er ikke familiebåndene avhengige av geografi, men jammen spiller det en rolle. En stor rolle.

Og det er fortsatt tomatsuppe igjen.

Advertisements

9 responses to “Geografi og kjærlighet. Noen tanker over en tallerken tomatsuppe

  1. Fine tanker over en tallerken tomatsuppe. Vennskap og geografi…ingen tvil om at det er viktig -faktor. Koselig å kunne invitere på tomatsuppe og en times prat, herlig. Nå vasker jeg taket i stua, kanskje jeg heller skulle lage et lite fat med spekemat, koke litt te og invitere min gode nabo og venninne inn? Viktig å ta seg tid til slike ting.Har også datter og sønn i Oslo, ikke langt unna- men allikevel altfor langt unna. Og mine fantastisk gode barndomsvenninner bor 150 mil unna, dem treffer jeg altfor sjelden…men når vi sees har vi det veldig, veldig koselig. Ha en trivelig lørdag.

  2. Du kan som alltid få sagt det Hege. Herlige og jammen sanne ord, men dørstokkmila er altfor lang selv om man ikke bor langt fra hverandre. Den var da ikke så lang før?
    Sånne halvtimes møter er veldig hyggelig; komme, prate litt og gå igjen. God helg til deg og din kjære.

    • Det er sant, Pia. Dørstokkmila er tyngst. Men man kan uansett ikke kjøre til Oslo bare for en kopp kaffe. God helg til dere også, – inkludert dyret.

  3. Vet veldig godt hvordan det er. I min familie har vi ikke tomatsuppeavstand vi har fly, tog buss eller bil avstand ❤ 1 til 2 ganger i året ser jeg halve slekta mi. Kanskje ikke det en gang ❤ trist ❤

  4. Gode tanker. Gjenkjennbart.
    Ja, hvorfor er det blitt slik at «lavterskelbesøk» er i ferd med forsvinne? Har jeg spurt meg om. Hvorfor stikker man sjeldnere bare innom hverandre, slik vi gjorde før? Er vi makelige? Er vi for redd for å forstyrre? Har vi mest nok med oss selv?

    • Jeg vet ikke hvorfor det har blitt sånn. Noe bra er det med det også. Når jeg jobber, jobber jeg så veldig mye og lenge. Hadde jeg fått uventa besøk rett etter at jeg kom hjem fra jobben en sånn dag, tror jeg at jeg hadde blitt fortvila. Her hvor jeg bor, er vi noen nabovenner som faktisk stikker innom hverandre på uventa besøk. Det er hyggelig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s