En dø ful

Vi kom ut på hytta for å ta den vanlige sjekken. Huset står jo der ute helt alene over ti måneder i året, og mye kan skje. Da vi kom opp på verandaen så jeg med en gang at noe hadde skjedd, – en liten fugletragedie.

DSC_2847

Det er rart hvordan en liten død fugl kan trigge et minne. Jeg kom til å tenke på et lite dikt skrevet av Andre Bjerke. Jeg vet at det er akkurat 40 år siden sist jeg leste det diktet. Hvorfor jeg husker det, skal jeg fortelle en annen gang.

Fuglegrav
I dag har vi hatt begravelse på stedet,
for Siv og Vilde fant det barnet som
en fuglemamma ikke brød seg om,
linerleungen som falt ut av redet.

En eske med et lokk … så er den nede
i sorten muld … Vi pynter graven! Kom!
En liten løvetann med stjerneblom
i klynge rundt seg utgjør blomsterbedet.

To pinner, sammeholdt med gummistrikker,
er reist som kors: Den døde ligger sikkert
i viet jord bak rabben,
godt i skjul

for fire vinder og sørvest-havrokket,
en gravskirft har den fått
på eskelokket med Vildes trykkbokstaver:
EN DØ FUL

Da jeg var tretten år så jeg det for meg, Siv og Vilde som laget en fuglegrav. Nå, førti år senere, lurer jeg på hva det var som fikk Andre Bjerke til å konkludere med at fuglemammaen ikke hadde brydd seg om ungen sin.

Advertisements

9 responses to “En dø ful

  1. Jeg unddrede mig også over den konklusion, men synes om digtet. Andre Bjerke havde jeg aldrig hørt om, men det fremgår af Wikipedia, at jeg sandsynligvis er gået glip af en del. Det vil jeg forsøge at få tid til at råde lidt bod på.

    • Tenk så lite vi vet om våre nabolands forfattere. Jeg kjenner jo heller ikke så mange av de danske. Andre Bjerke er en spennende figur, – ikke bare som forfatter.

  2. Jeg kender Bjørnstjerne Bjørnsson, Henrik Ibsen og Knut Hamsun, men det er også alt. For dårligt! Jeg kan jo begynde med at læse en af Bjerkes kriminalromaner 🙂

  3. Digtet minder mig om, når vi holdt begravelse for døde fugle i barndom. Gravene blev pyntet så fint.

  4. Konklusjonen med at linærlemamman ikke brød seg om den lille fuglen er vel fordi diktet til syvende og sist handler om barna, og derfor formidler barnas tanker. Ordlyden sender jo en antydning om at hun ikke gad begrave lillefuglen, og det er jo begravelsen diktet handler om, og barna som gjør det, fordi de føler at den lille døde ikke har fått den avslutningen den fortjener. Fordi barnekonklusjonen er «stakkar, den er død, og IKKE BEGRAVD!»

    • Kanskje, men det er noe med «ikke brød seg om». Uansett om det handler om at hun ikke brydde seg om at den var død, eller ikke gadd begrave den, så gir det meg en følelse av at han sier noe negativt om fuglemammaen.

      • Tror fremdeles ikke det er poetens stemme vi hører, men slik han forestiller seg at barna tenker. «Hun brød seg ikke om å gi den en verdig avslutning, det må vi gjøre»

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s