«Om den gradvise utforminga av tankane når ein snakkar»

Jeg leser sjelden Vagant. Jeg leser nesten aldri Vagant. Bare av og til når jeg er på biblioteket, hiver jeg med meg et nummer eller to til gjennomkikking. Ikke bare gjennomkikking. En og annen tekst treffer, selvfølgelig.

Denne gangen kom jeg over nummer 4 fra 2011, og da jeg nærmet meg slutten av magasinet ble det bråstopp. Både tittel og illustrasjoner viste at dette var noe for meg: Om den gradvise utforminga av tankane når ein snakkar. Dette interesserer meg. Jeg tror det interesserer deg også.

Teksten finnes ikke på nett, så la meg sitere fra innledninga:

«Når du vil finne ut av noko og ikkje kjem i klåre ved å berre grunne på det sjølv, så rår eg deg, min gode, djupsindige ven, til å snakke om det med den første kjenningen du råker på. Han treng ikkje eingong ha eit klokt hovud, og eg meiner ikkje at du skal spørje han til råds: nei! Du skal berre fortelje han kva du tenkjer på. Eg ser at du gjer store auge, og vil svare at ein heilt frå dine unge år har lært deg til ikkje å snakke om noko som du ikkje allereie har greie på: men då snakka du truleg driven av ein lyst til å lære andre, eg vil at du no skal snakke med føremål om å lære deg sjølv noko, og kanskje kunne desse to kloksskapreglane, ulike i kvart tilfelle, klare seg godt ved sida av kvarandre. Franskmannen seier, l’appetit vient en mangeant, og denne erfaringssetninga syner seg som sann dersom ein endrar han og seier l’idee vient en parlant.«

Og det er jo nettopp det som skjer: Tanken blir til mens man snakker. Det er jo derfor vi skal snakke. Meningene kommer med orda. Når mine elever er redde for å si noe høyt, for å uttrykke en mening, – eller når de sier at de faktisk ikke vet hva de mener, – da oppfordrer jeg dem til å begynne å snakke, å formulere det ørlille de mener om en sak. Da vil orda sannsynligvis sparke i gang hjernen, gi fart til meningene. På samme måte kan andres tanker trigge våre egne ideer. Hvor mange ganger har vi ikke lånt et halvengasjert øre til en diskusjon vi ikke ønsket å ta del i, en diskusjon om noe vi ennå ikke hadde en mening om, – og så plutselig kjent engasjementet, tankene, ideene og motstanden vokse. Fra å være halvt bevisstløs, står vi plutselig på barikadene og mener veldig, veldig, veldig.

Det er Heinrich von Kleist som har skrevet om den gradvise utforminga av tankane når en snakkar, og teksten er oversatt for Vagant av Espen Ingebrigtsen. Jeg hadde aldri hørt om denne Kleist, og trodde først at han var en eller annen nåværende filosof. Mannen døde i 1811! Kleist var aktør i Tyskland under romantikken. Merkelig at jeg ikke har truffet ham før.

Jeg liker de gode eksemplene, og Kleist har flere gode eksempler. Spesielt godt likte jeg hvordan han kobler Mirabeaus kjente sitat under stenderforsamlingen i 1789 (Den franske revolusjonen, ikke sant) car nous ne quitterons nos places que par la puissance des baïonnettes opp mot ideen om hvoran tankene gradvis blir utformet mens man snakker. Hadde Mirabeau planlagt talen sin? Visste han hva han ville si og hvor langt han ville gå? Neppe, hevder Kleist, og så gir han oss en slags dramatisering, som viser hvordan Mirabeau på en rus av raseri først får mot til å reise seg, uten egentlig å ane hva han vil si. Når han åpner munnen og de første ordene kommer, gir de næring til tanken, ideene, engasjementet – og så kommer det: Ja, vi har oppfatta kongen si befaling, men kva gir dykk rett til å gje oss befalingar her? ….Vi er nasjonen sine representantar ….så sei til kongen dykkar at vi ikkje forlet stillinga vår for noko anna makt enn bajonettane. For hver mening som strømmer fra leppene hans, forstår hjernen hans hva neste mening skal være. Slik er det for mange store talere, hevder Kleist, i det øyeblikket de åpner munnen, vet de ikke hva de skal si, – men så gir ordene næring til tanken og verden forandres.

Det er så fint skrevet. Det er så riktig. Men det er en hake ved det hele, noe Kleist ikke nevner: Når iveren og engasjementet åpner munnen og setter tanken og tungen på gli, når det ene ordet tar det andre, når man plutselig kjenner at man er klar i hodet og vet hva som må sies, kjenner at alt må ut og fram, og at det må skje akkurat nå – da kan det også gå forferdelig galt. Det har mang en ivrig debattant fått erfare. Så får man trøste seg med at de som aldri åpner munnen er de eneste som aldri behøver angre på noe de har sagt. Men så bringer de jaggu ikke verden framover heller.

12 responses to “«Om den gradvise utforminga av tankane når ein snakkar»

  1. Har jeg begynt med i det siste. Står jeg fast i en sak, og vi har pratet oss gjennom den på teamet, tar jeg den med til teamleder på naboteamet, som ofte vil kunne få saken etter oss, og snakker om den med henne. Ikke for å få hennes råd, men for å få sagt tingene med fagfellespråket, ikke det tverrfaglige språket vi bruker i mitt team, hvor vi jobber veldig tett, flere faggrupper.

    • Det var også et av poengene i teksten jeg refererer til her: Man skal snakke med en annen, – ikke for å få råd, men for å snakke seg inn i sine egne tanker.

  2. Ja. Snakke og også skrive, tankene utvikler seg underveis. Det rareste syns jeg er de gangene jeg snakker om noe jeg har snakket om mange ganger før, og uten at den jeg snakker med har sagt noe spesielt nytt så hører jeg meg selv si en for meg helt ny tanke om det samme gamle temaet.

    • Det kjenner jeg også igjen. Og selvfølgelig handler det også om å skrive seg inn i det. Jeg tror nok skrivinga utvikler tankene mine både raskere og bedre enn talen. Men det handler uansett om å bruke språket til å tenke med.

  3. Veldig fint.

    Hvordan kan jeg vite hva jeg mener før jeg leser hva jeg skriver? sier jeg ofte, bare litt på spøk, mest på alvor.

  4. Og jeg kommer til at tænke på en filosof, jeg stødte på under sidste diplommodul, som sagde. Når du siger højt, det du tænker, kan du tænke over det, du siger🙂 Det er nemlig så sandt, så sandt.

    • Det er det, Lene. Og så må vi heller ikke glemme lyttingen. Vi utvikler jo også være egne tanker og meninger ved å lytte til den andre. Hver gang flyttes våre egne meninger et stykke, og noen ganger lar vi oss flytte ganske langt av den andres overbevisende argumenter.

  5. Det er ikke så underligt, at du først troede, at Kleist var filosof, for han er en meget filosofisk dramatiker🙂 Jeg kender ham kun som dramatiker, men noget tyder på, at jeg hellere må kigge på, hvad han ellers har skrevet.

    Det er jo så sandt, så sandt, men hvis den stakkel, man har kastet sig over, begynder at argumentere for meget, risikerer man, at i alt fald en del af den ønskede virkning går tabt. Man kan også være så uheldig, at man bliver afledt og taber tråden. Den risiko undgår man, hvis man snakker med sig selv – og det gør normale mennesker jo ikke, vel? – eller skriver.

    Det er min erfaring, at jeg tænker bedst ved computeren; bedre, end hvis jeg skriver i hånden, for det kræver, at man i højere grad koncentrerer sig om, hvad ens hænder foretager sig🙂

    • Jeg tenker også best når jeg henger over et tastatur, Rasmine. Det er akkurat som om jeg har halve hjernen min i hendene. Når jeg skriver, tenker jeg.

  6. Herlig igjen, Hege!
    Jeg fikk assosiasjon til et uttrykk jeg ofte bruker, nemlig «å tenke med munnen åpen». Ikke helt greit det heller, kan du si, men hvis tanken greier å være noen sekunder foran talestrømmen som trenger seg på, skal vi være rimelig fornøyd. Det hender at jeg også skriver med hodet pip åpent; d.v.s. jeg tømmer hodet inn i mac’en, lagrer og setter meg ned med strikketøyet. Når jeg så åpner hodetømmingsdokumentet igjen, finner jeg mye artig og mye vanvittit teit, men også mye jeg kan gnu videre på når skrivelysten tar overhånd. Vi er heldige som kan jobbe med språket slik!

    • Ut av kvantitet kan det finnes kvalitet. Skriver man mye, må noe kasseres, men innimellom våset, er det gjerne noe verdt å ta vare på. Sånn er det vel også når snakketøyet går, og det er ikke like moro. Det er så mye mer synlig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s