Over de høye fjelle

Det er akkurat ett år siden vi bestemte oss for å kjøre Gran Canaria rundt. Mange sier at det ikke er noe særlig til tur, – ikke minst fordi det er så steike bratt. Det skulle vise seg å være mer sant bratt enn godt var.

DSC02488

Vi kjørte først bort til veikrysset som sender oss enten ned til Puerto de Mogan eller opp til landsbyen Mogan. Så kjørte vi i snirkler videre over fjellet til San Nicolas og ned til Altea. Det er da bratt nok dit også, men ingen ting mot det som skulle komme. Vi har vært på de traktene før, så denne gangen kjørte vi forbi og videre opp fjellet. Hadde jeg visst hva som skulle komme, hadde jeg kanskje latt det bli med tanken.

DSC02498

Bilder av de bratte stupa får du få av. Det er uansett ikke mulig å få fram magesuget på bilder. Tenk deg smale veier, så smale at når du møter en buss, så må du rygge; tenk deg at veien noen ganger svinger etter to billengder, og nesten alle svingene er av hårnålsslaget,- og krappere. Veien henger i fjellveggen, bokstavelig talt – på utsinde er det bare svimlende stup rett ned. Noen steder har det nemlig ikke vært mulig å sprenge ut en hylle bred nok for veien, og der har de i stedet muret opp en kant. Hjelpes meg!

???????????????????????????????

Men opp kom vi. Og ned. Opp og ned. Ned og opp. Målet for første etappe var Puerto de las Nieves. Byen består av kritthvite hus, og den var et syn da vi kom ramlende ned fjellet. Samtidig med oss kom ferga fra Tenerife, og jammen var den ikke en Fred Olsen-båt.

???????????????????????????????

Puerto de las Nieves (Snø-havna- eller no’ sånt) er kjent for sine fiskerestauranter, og vi fant oss en av slaget helt nede i havna. Med utsikt til Fred Olsen, fiskebåter og ei fin strand ble vi servert dagens fangst fra grillen. Det smakte godt, men selv om vi satt der i ro og mak på flatlandet, kunne jeg kjenne at rumpa mi fortsatt knep seg fast i setet, akkurat som om jeg fortsatt var på vei ned fjellet på ei smal hylle.

???????????????????????????????

Vi rusla en tur rundt i en usedvanlig søvnig by. Her var det ikke mye å se til norske turister på vinterferie. I stedet fikk vi med oss Blenda-hvite hus og blå-blå dører. Hele byen var utrolig velstelt, og i utkanten så vi mengder av nybygde rekkehus – hvite og blå de også. Jeg lurer på hva folk lever av i en sånn by midt i ingensteds.

(Her kommer det et par bilder av blå dører. Jeg må bare vente til jeg kommer til et strøk med skikkelig nettforbindelse.)

Etter Puerto de las Nieves var det bare plankekjøring motorveikjøring, og etter halvannen time var vi hjemme igjen. På denne tiden fikk vi sannet det de sier om klimaet her på øya. Da vi kjørte ut av Las Palmas øsregnet det, og temperaturen var 16 grader. 45 minutter senere lå vi ved bassenget hjemme hos oss selv i sol og 22.5 grader, – og da var klokka seks om kvelden. Så er det sant det de sier: Man må på andre siden av Meloneras for å være garantert sol og finvær. Godt å vite.

???????????????????????????????

4 responses to “Over de høye fjelle

  1. Herlig tur dere har vært på! Lurer på om det første bildet er tatt på Balcon de Mirador. Utsikten tilsier at det er i det området. For noen år siden kjørte jeg denne strekningen på vestkysten i 2-etasjes buss. Nei, jeg kjørte ikke – var passasjer! Det var mange fra «flatlandet» som hylte da guiden fortalte at det var 800 meter rett ned til sjøen og mange holdt for øya når vi kjørte her. Jeg er vant til ville vestlandsveier, så jeg nøt utsikten og stolte på sjåføren. Han kjørte forresten veldig behagelig.

    Dette med temperaturforskjeller har jeg alltid visst, men fikk merke det på kroppen i fjor da jeg bodde øst på øya i 6 dager. Var på besøk både til Playa del Ingles, Maspalomas og Meloneras. Og ja, man må til Arguineguin for å bli kvitt vinden. Derfra og vestover kommer fjellene nærmere kysten og skjermer for nordavinden.

    Så koselig å se bilder fra «holmen» og jeg gleder meg til flere blogginnlegg derfra.

    Ønsker dere riktig god tur hjem!

    • Sent svar fra meg her, Randi. Og vi kom vel hjem. Jeg tror ærlig talt ikke jeg ville våget meg opp i en buss i de fjella. Jeg er alt for mye av en kontrollfrik til å stole på andre enn meg selv og gemalen.

  2. Takk, vi tok en busstur på de veiene i høstferien. Det var jo så smalt at bussen ruta for hver sving for å evnt advare møtende biler. Med mitt mot, noe i nærheten av løven fra Oz, så jeg mye inn i bergveggen for å roe nervene kan jeg meddele. Det til tross for at jeg bor nedi Rjukan og er vant bratt! Moro var det lell. Og trygt ned igjen kom vi, både du og jeg!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s