Da jeg kom opp på badet …

Baba au ruhm – en smak av minner

Thv lager veldig lite mat. De eneste gangene du finner ham over grytene kan være hvis jeg en sjelden gang kaster inn håndkleet. Vi har en avtale der: Når en av oss blir dritt lei de oppgavene vi har sånn til hverdags, må den andre overta med et smil.

Kanskje er det i ferd med å skje noe. I det siste har mannen gitt uttrykk for at han har lyst til å kokkelere litt, og jammen er han ikke i gang. Min svigerfar, Store Thv, var voldsomt matglad, – og favorittdesserten var noe som het Baba au ruhm, eller babas i rum, som vi kaller dem, noen små kaker eller boller av gjærdeig. Kakene var nedlagt i en rom-sirup, og de ble kjøpt hos Stabbur Nilsen. Akkurat det er litt morsomt, for herr Nilsen solgte som kjent ikke alkoholholdige varer i sin butikk. Antagelig visste han ikke at disse importerte boksene med dessertkaker inneholdt alkohol.

Ute på det store internettet kan man finne oppskrifter på det meste, også på Baba au ruhm. En flaske brun rom, Mount Gay, ble innkjøpt, og så var kokken i gang. Gjærdeigen skulle heves både rundt og flatt, eltes og knas, og så ble lagt i middelsstore papirformer, av det slaget man bare finner på IKEA. Etter steking ble de lubne, små bollene stukker med en strikkepinne, før de ble lagt lagvis på glass og overhelt sukkersirup med riiiikelig med rom.

Der ble de ikke liggende lenge, for å si det sånn. Dere aner ikke hvor gode de er! Søte, sterke, myke – og tilsatt en liten kremklatt. Da jeg hadde et lite arbeidsmøte her hjemme en mandagskveld i jaunar, måtte jeg bare by på noen smaksprøver.

Synd ikke svigerfar fikk smake.

Bak mer, Thv!