Det skulle bare være en liten lunsjtur til Oslo, men vi vet det jo: Sånt tar tid. Vi kjørte innover før elleve på formiddagen. Det må man når man har en lunsjavtale i sentrum klokka ett. Henrik fylte 25 år i går, og vi forsøkte å få til et lite familietreff over en matbit.
Hos Marthe på Sagene går det nesten alltid fint å parkere. Så tok vi bussen til Thorshov og trikk videre ned til sentrum. De to små har aldri kjørt veken leddbuss eller trikk, og forsatt synes de alt som er nytt er spennende. Da vi skulle på trikken, løp vi for å hive oss på, – og da dørene lukket seg bak oss, viste det seg at det var feil trikk. Av igjen på neste stopp og inn i en annen. Lille M syntes det var veldig morsomt at vi løp etter feil trikk.
Det var nydelig vær i Oslo i går. Strålende solskinn og minus ti grader. Alt for kaldt, men vi var godt kledd.
Vi hadde bestilt bord på Cafe Christiania. Det er det ikke sikkert vi gjør igjen. Jeg liker Cafe Christiania. Det er litt i overkant mye antikvitetsdill på vegger og tak, men vi hadde bedt om bord oppe i cafeen. De vakre vinduene slipper inn masse lys, og rommet gir en deilig følelse av en forgangen tid. Men så var det maten og serveringen og alt det der. I går holdt det absolutt ikke mål, – men det lar jeg ligge akkurat nå. Det gjorde jeg forøvrig i går også.
Vi var der for å feire Henriks runde år, og det gjorde vi. Det ble en veldig lang lunsj, så lang at det nesten var mørkt da vi kom ut. De to små hadde bestilt en tur opp til slottet, eller Kongens slott, som M kalte det. Turen var kort, slottet stort og gardistene kalde. Jeg vet ikke hva de to små syntes om slottet, men hele veien hjem senere på kvelden stilte både C og M tusen spørsmål om kongen og dronningen og kronprinsfamilien og barna og hele gjengen. Hva gjør de egentlig? Hva er jobben deres? Går Ingrid på skolen? Hvorfor bor ikke kronprinsfamilien på slottet? Hvorfor er kongen konge når han er så eldgammel? Skal han ikke gå av med pensjon snart?
Henrik og kjæresten dro videre ut i kvelden. Hun hadde kjøpt premierebilletter til Diktator mot dikter på Nasjonalteateret. Det verken Henrik eller vi visste da, var at hun også hadde bedt vennene hans om å komme til en restaurant der de skulle spise senere på kvelden. Han ble visst veldig fornøyd både med overraskelsen, vennene, gavene og hele kvelden.
Vi er som kjent ingen shoppere, men denne gangen skulle vi på salg på Zara. M og jeg var enige om at hun måtte ha en ny kjole til bursdagsbruk. Hennes og min smak ligger i hver sin ende av skalaen, men jeg tenkte at den klassiske stilen på Zara nok kunne møte oss begge to. Det fikk jeg rett i. Det ble ikke mindre enn tre kjoler til henne, to gensere til C og tre til Thv. Et lite kupp.
Utenfor butikken var den nasjonale demonstrasjonen for asylbarna i gang, og sånt krever lang forklaring når ungene spør. Det var over 1000 deltagere i demonstrasjonen. Foran i hvit bobledress ser du Åse Kleveland. Nesten rart vi ikke kom med på bildet i Aftenposten. Det er Zara du ser til venstre på bildet, og vi står foran butikken og ser på.
Ingen skal si at vi ikke tok ønsket om buss og trikk på alvor. Siste tur gikk tilbake til Sagene og Marthes leilighet. Der fikk vi te, og lille M kunne vise fram fangsten fra Zara.
Det er jo ikke langt til Oslo, – nærmere bestemt 1 time og 15 minutter. Likvel blir nesten alle våre Oslo-turer heldagsprosjekter. Når vi først kommer inn, er det mye vi skal se og gjøre. Parkering og transport tar tid, det skal spises og prates, og så ender det som i går: Vi er ikke hjemme før i halv nitida om kvelden.
Men en fin dag var det.
Livet leker 