Immunforsvar i kamp

Vanligvis sover jeg ikke på dagtid, men i dag havna jeg på sofaen i nesten to timer. Dyp søvn! Kroppen min er velsigna med et ekstremt godt immunforsvar, og jeg blir nesten aldri syk. Det kan gå flere år mellom hver gang, og nå har jeg ikke en gang vært snørrete på flere år. Ikke at det er min fortjeneste. Det har bare vært sånn fram til nå, og jeg vet at det kan snu på en femøring. Det ser jeg nok av eksempler på.

Det rare er at selv om jeg ikke blir syk, så får jeg besøk av sykdommene. I dag var det en sånn sykdom som snek seg usett inn i kroppen min. Hvilken sykdom det er, vet jeg ikke, – kanskje et lite virus eller noen basselusker har angrepet moderskipet. De har selvfølgelig ingen gode hensikter. Mest av alt vil de overta hele skrotten og meske seg på det jeg har å by på, og det er som kjent ikke lite.

Jeg kjenner det med en gang en sykdom er på besøk. Innbruddstyven lager en spesiell lyd i ørene mine. Kroppen føles bitte litt slapp og uggen, og jeg må åpne noen reservelagere for å finne fram energi nok til å fungere som vanlig. Lærere må fungere som vanlig, – ellers går det ikke. Det er merkelig, men jeg kjenner rent fysisk den kampen som foregår i kroppen. Immunforsvaret mitt rykker kjapt ut og går i forsvar. Når de ubedte gjestene angriper blir det halloi, – og det er klart sånt merkes. De kjemper en kamp om kroppen min, og jeg kan kjenne hvordan de dytter hverandre mot ytterveggene mine, stabler seg på bena og går på igjen med høy våpenføring. I ørene hører jeg snerringen til mine egne hvite krigere. Sånt blir man sliten av, og det er da jeg legger meg under et pledd for å slippe unna. Mens jeg sover, rykker immunforsvaret fram med stadig nye tropper.

Det er litt spennende, for selv om sykdommene sjelden vinner, så hender det jo. Jeg blir faktisk syk av og til. Spørsmålet er bare om det skjer denne gangen eller neste.

Det ser ut til å gå bra denne gangen også. Kampene har avtatt, og det er litt roligere i mitt indre. Langt fra våpenhvile, – mer taktisk tilbaketrekking. I sånne situasjoner vet jeg at søvn er den beste medisin. Nå skal jeg krype til køys igjen, og det ville forundre meg om ikke det er sykommen som ligger igjen på slagmarken i morgen, mens immunforsvaret igjen feirer sine triumfer med litt ekstra turbo.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s