Søvnløs i Fredrikstad

Jeg sover som et barn, – vanligvis. Når jeg en sjelden gang ikke får sove, merker jeg det fort. En gjenganger er første natt før jobben starter etter en lang ferie. Så kan det være fordi jeg bekymrer meg for noe. Demonene river og sliter i meg og holder søvnen unna.

I natt handlet det verken om spenning før noe nytt eller plagsomme demoner. Da jeg la meg, trodde jeg faktisk at jeg var trøtt, men da Thvs pust fortalte at han var i gang med jakten, forsto jeg at dette ikke gikk. Det vanlige er at jeg sovner fort og først. I natt levde hjernen min sitt eget liv. Jeg tenkte på en oppgave jeg har påtatt meg, en morsom og lystbetont oppgave. Det er lenge til den skal være ferdig, og ikke trodde jeg at hjernen min var i gang med den allerede. Det var den. Det var som å ha en CD-plate gående på høyt volum inne i hodet, og det merkelige er at jeg kjente hvordan den gikk rundt og rundt og rundt helt til det svimlet for meg. Tankene var konstruktive, det er ikke det, – men det hastet jo ikke med all denne tenkingen. Det hjalp ikke hva jeg sa til hjernen. Den ville noe annet enn jeg. Planer ble lagt. Det ble ryddet og ordnet, men selv ville jeg jo bare sove.

Sauetelling er ikke noe for meg. Da kommer jeg fort på tanken om hvitløksspekka lammelår. I stedet prøvde jeg å puste fast og regelmessig, sånn at fokuset på pusten skulle ta oppmerksomheten bort fra de kvernende, malende tankene i hodet mitt. Det hjalp ikke. Ingen ting hjalp. Jeg var så klar i hodet som en vinterdag, og ettersom hjernen fortsatte å leve sitt eget liv, kjente jeg at jeg faktisk ble litt sliten av det.

Jeg sto opp.

Nede i stua pakka jeg meg inn i pleddet mitt og delte et husmann med brunost og et glass melk med meg selv. Da klokka var halv fem, hadde jeg lest massevis av bokbilag fra gamle Klassekampen, sånne som var lagt bort i vente på god tid, – og når man er søvnløs har man god tid.

Da jeg kom opp i senga igjen, hadde tempoet i hjernen roet seg noe. Hjernecellene mine sto fortsatt på sitt, sta som de er, og planlegginga dura i vei en stund til, men på et lavere gear. Etter en halvtimes tid kjente jeg at søvnen kom, – endelig, -og så var klokka sju og jeg måtte stå opp.

Søvnen kommer sjelden som en overraskelse på meg. Jeg kjenner alltid når den innhenter meg, og da tenker jeg at nå, – nå sovner jeg, og så gjør jeg det.

Av erfaring vet jeg at en natt uten søvn går helt utmerket. Jobben min krever høyt tempo når jeg først er i gang, – og da skal det mer til enn en søvnløs natt for å ødelegge moroa. Kanskje merker jeg det likevel ved en slags kald klarhet i hodet, – men det er alt. Når kvelden kommer går det fortsatt bra. Jeg sovner ikke. Men jeg kjenner på hodet og tankene at jeg helt sikkert får sove hvis jeg legger meg ned. I det øyeblikket jeg legger meg i senga, snur meg på magen med hodet til venstre, høyre arm ned langs kroppen, venstre arm opp foran ansiktet, venstre ben bøyd i rett vinkel, høyre ben utstrakt før jeg lukker øynene: Da sovner jeg.

God natt.

8 responses to “Søvnløs i Fredrikstad

  1. Sov godt, her har jeg måttet kapitulere og sove om eftermiddagen, selvom jeg ved at det er en ond cirkel. For så kan jeg ikke sove om aftenen osv.
    Men det er sjovt, som hjernen fuldstændig kan tage magten og tænke på alt muligt, i stedet for at drosle ned🙂

    • Jeg forstår godt at man kapitulerer om man opplever dette ofte. Det gjelder foreløpig ikke meg. Thv har mange sånne netter, og da blir det straks noe annet.

      Sov godt du også, Lene.

  2. Jeg har dage eller nætter, hvor søvnene ikke kommer..Hvor hverken krop eller hjerne kan finde roen. Det er hårdt ! Dejligt du oplever det så sjældent og at du tager det stille og roligt, fordi du ved, at søvnen nok skal komme næste nat🙂

  3. Heisann!

    Da var vi flere i helt samme situasjon den natta. Sov nok bare to timer. Heldigvis er det sånn driv med elever rundt seg at det merkes ikke hvor lite søvn det bliri løpet av natta den første skoledagen etter juleferien!
    Takk for hyggelig kommentar inne hos meg!

  4. Har også liknende netter i ny og ne. Heldigvis ikke ofte. Når det skjer forsøker jeg å ikke problematisere det for meg selv. Å fortelle meg selv at jeg faktisk trenger natta til disse tankene som kommer.

    Hi hi… vi har lik sovestilling, mavesovere som vi er. Sov godt!

    • Det er jo heller ikke noe problem med en søvnløs natt i ny og ne. Men når det skjer, blir jeg veldig bevisst på hvordan det må være for dem som er kronisk søvnløse og må gå på jobb hver morgen.

      Jeg får faktisk ikke sove om jeg ikke ligger i presis riktig sovestilling.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s