Det var vår tur til å ha familiejuleselskapet i år, og i dag skulle det skje. Det ble enkel servering: Julemat av typen rull og ribbe, sylte og surkål, medisterkaker og … alt det andre man har på et julebord. Når julemat står på to do-lista fra oktober, er det hele unnagjort på en times tid før gjestene kommer. Bordet dekket jeg i formiddag, og det var en som visste å benke seg.
De kom fra Hvaler og Oslo, og de var barn og svigerbarn, mormor og kusine, svoger og svigerinne og de to søteste niesene.
Aller først kom sønnen og svigerdatteren. Han skyndet seg å se opptak av Great expectations før de andre gjestene kom, så var det unnagjort, og han var klar for å se siste episode sammen med kjæresten i kveld.
Vi treffer dem alt for sjelden, og selv om Oslo bare ligger en drøy time unna, er en drøy time alt for mye sånn til hverdags. Det er derfor vi har julen, så vi kan treffes i hvert fall en gang eller to eller tre.
Vi spiste og drakk og pratet, og det hele var i grunnen ganske gemyttlig. Jeg skulle gjerne hatt dem boende i de nærmeste nabohusene rundt her, så kunne vi kanskje møttes over kjøttkaker og stua kål en og annen tirsdag også, men sånn er det ikke. Så får man ta det man får, – en hyggelig julemiddag.
Det var hektisk mens det sto på, men nå har alle reist, og Thv og jeg sitter her og hygger oss med ro og fred. Det er også deilig.
Det er nok jul nå, kjenner jeg. Gjestene har reist. Ungene er på plass i Oslo. Her sitter vi. Ennå er det tre fridager tilbake. Onsdag morgen starter vårsemesteret på skolen, og da skal alt være pakket bort, julelys, pynt og fjas, dill og dall skal gjemmes bort i sine esker på loftet. Først om ett år skal vi bære et nytt tre inn i stua.
I kveld drakk vi julen ut.
Livet leker 