En optimistisk hund

Når Marthe kommer på besøk, kommer også Hanna, og Hanna må luftes om morgenen. Selv om jeg er overbevist om at jeg aldri skal ha hund, nettopp på grunn av kravet til stadige turer, er det veldig hyggelig å lufte henne når hun kommer på besøk.

DSC01409

Hanna er adoptert fra Ungarn, og ting tyder på at hun ikke har hatt det som hunder bør ha det, da hun var valp. Den første tiden hun var hos Marthe handlet alt om å gjøre henne trygg, og den prosessen pågår ennå. Mindre tid kunne brukes på oppdragelse, og selv om hun er både snill og vennlig, kan ingen si at hun er veldressert. Når vi går tur, haler og drar hun til alle kanter.

DSC01405

Hanna er en ekte jeger, og hun jakter gjerne på alt som rører seg. At skjærene sitter i toppen av et femten meter høyt tre er ingen hindring. Hanna hopper ivrig så høyt hun kan. En gang, – en gang skal hun nok klare å få tatt en sånn skvatre-skjære. Mer hell har hun når hun kaster seg etter småfuglene i hekken.

DSC01411

Jeg er sjelden ute og går sånn tidlig om morgenen, og det forundrer meg hvor mange hundeeiere jeg møter der ute. Nesten alle som er ute og går klokka ni en julemorgen har en hund i enden av en snor. Hver gang vi møter noen med hund, legger Hanna seg ned og venter. Klar for det meste.

DSC01410

Vi har hvit jul, og noe av det hvite må ryddes bort. Her i Bydalen er det en traktor som gjør jobben, – og jeg lurer på hvor den kommer fra. Vi bor midt i byen, og det er vel ingen som har traktor her?

DSC01404

Jeg skal altså ikke ha hund. Absolutt ikke. I hvert fall ikke før jeg blir pensjonist.

Tror jeg.

DSC01401

11 responses to “En optimistisk hund

  1. Jeg er heller ikke hundeejer, men kan godt forestille mig, at det må være hyggeligt og sundt at have en hund:) Tænk bare på alle de ture vi måtte gå !

  2. Hun er fin, Hanna-hund. Må være fint å være hundebestemor, da Hege.
    Fortsatt god jul!

    • Takk i lige måde, Elisabeth. Hanna er supersøt. Hun er litt engstelig og forsiktig, og veldig hengiven. En skikkelig kosehund.

  3. Men hva med en sånn fin traktor da ? Penger å tjene, varmt inne i hytta, god oversikt og aldri sitter man fast.🙂 Kanskje kan man være lånemor for en slik en også..

  4. Jeg kan godt forstå, at du ikke skal have hund. Man skal være meget dygtig til sprog og litteratur for at forklare, hvordan «yngelpleje-instinktet» opstår i forbindelse med hundehold, men så vidt jeg har forstået er det noget med at hvalpen udløser et pleje-instinkt i mennesket, og når man først forstår, at en aggressiv hund er bange, og ser at den ikke ville kunne overleve uden én selv, så bliver man bundet op følelsesmæssigt og kan ikke – vil ikke – gøre sig fri.

  5. Det er nemmere at være hunde-bestemor🙂 eller onkel/tante, gæstemor, stedmor. Charlotte får ofte besøg af naboens kat, en efterhånden 12 år gammel hankat, som er meget interesseret i hvordan hun har det🙂

    • Yngelpleieinstingtet er der, Donald. Det kan vi ikke styre. Jeg har så mange plikter i mitt liv, at jeg ikke vil ha en til. Selv når Hanna er på besøk får jeg litt dårlig samvittighet og tenker at hun sikkert burde vært ute enda mer, at det blir kjedelig for henne. Hvis jeg hadde hatt daglig ansvar for en hund, ville jeg antagelig hatt konstant dårlig samvittighet.

  6. For meg (som nylig ble hundeeier) var vinklinga litt omvendt: Jeg trengte rett og slett noen som kunne gå tur med meg. Jeg trenger mosjonen og rutinene, men dørstokkmila er ganske uoverstigelig når jeg ikke har en liten, ivrig firbeint frøken som trekker meg ut. Jeg har med andre ord bedre samvittighet enn noensinne nå.😉

    Men det skal jo også sies at jeg har en veldig ivrig og samvittighetsfull hundelufterassistent i husets tolvåring, og det er fint å kunne dele litt på oppgaven.

    • Jeg kunne nok også trengt noen som kan gå tur med meg, men en huind blir for drastisk. Rutiner har jeg på det meste, men mosjonen kunne jeg trenge. Likevel vil jeg ikke. Det er femten års bindingstid, og tenk om jeg angra etter ei uke. Dessuten er vi på jobb hele dagen, og jeg har ikke hjerte til å la en hund være alene hjemme hele dagen, – no way! Livet er så fullt av plikter og ting jeg må gjøre, at bare det å grue seg til en eller to av alle de turene jeg måtte ta i løpet av ei uke, ville vært en eller to gruinger for mye. Jeg har pusekatt, og den er min samboer. Den har egen inngang og kommer og går som den vil. Den er katten som går sine egne villsomme veier.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s