Han hadde vært der på vei hjem fra skolen, – fort, fort for å komme før henne. Men hun så ham da han pilte ut av oppkjørsla, og skoesken som sto oppå søplekassa så hun med en gang, og hun skjønte at det var han som hadde satt den der.
Hun tok med seg esken inn før hun åpnet den. Det var voldsomme greier: En tegning av henne, hjerter, mange røde hjerter, kjærlighetserklæringer.
Det smaker godt å få høre hvor fantastisk man er, hvor kul, hvor pen. Tenk at noen har klippet ut røde hjerter i stiv papp. Han ble sikkert helt sår i fingrene. Tenk at noen har funnet fram alle de fine orda om akkurat deg. Det smaker søtt, søtt.
Og så var det gaven. Verdens søteste, lille spekkhogger. Hva kunne det bety? Tenk at han ville gi bort den fine spekkhoggeren.
Men det var litt flaut også. Særlig spørsmålet. Han hadde skrevet det flere ganger, så var det vel viktig. Skal vi bli sammen? Livets første frieri. Hva skal man svare på sånt?
Hun viste fram alt hun hadde fått til oss. Stolt. Ivrig. Litt flau.
Livet leker 
Det er vell ikke så alt for voldsomt. Vi ungdommene gjør jo sånn nå til dags også ❤ ble litt rørt ❤
Det var rørende at læse! Jeg havde også en barnekæreste.
Herlig 🙂 (Gjengitt med tillatelse??)
Gjengitt med tillatelse fra mottaker. Avsender aner jeg ikke hvem er, og han er det uansett umulig å spore herfra. Ungene går nemlig ikke på skole i vårt nærmiljø, og dette skjedde for flere måneder siden.
Fantastisk!
Så skjønt at slik gjøres fortsatt den dag i dag, hvor teknologien råder blant de unge.
Så bra 🙂 Riktig god jul til deg og dine!!
Takk det samme, fjellcoachen.