Matematikktakk

Norske elever skårer lavt i matematikk, – og jeg kan ikke forstå det. Jeg forstår selvfølgelig at noen sliter med tallenes tale. Jeg skjønner at ikke alle skårer skyhøyt. Det jeg ikke kan fatte er at det er så mange som havner langt nede på skalaen.

Hva i huleste kan det komme av?

Niende klasse har fire matematikktimer i uka. To av dem kommer samlet i en dobbelttime. Da er gruppa delt i to, omkring 26 elever i hver gruppe. Sånn er det også i den tredje timen, som er en enkelttime. Så har de en enklettime der klassen er delt i tre, altså 17 elever i hver gruppe. Fire timer matematikk i uka er ikke mye, – og mange timer forsvinner til andre aktiviteter. Både Finnland og Danmark bruker mer tid på matematikk enn vi gjør. Kan det være der det ligger?

Det klages over ressurssituasjonen i norsk skole. Vi er for få voksne på hver elev som trenger hjelp. Våre 52 unger har ingen grunn til å klage på antallet lærere i klasserommet. I dobbelttimen deler de 27 på minst tre lærere, to av dem med spesiell utdanning i matematikk. Det hender vi er fire, og en assistent svever også over rommet. Noen elever sitter sammen i en liten gruppe sammen med en av lærerne. De jobber med det samme som klassen, men i et noe roligere tempo. Dessuten får alle hjelp hele tiden. Seks uker i året har vi dessuten besøk av lærerstudenter. Da er lærertettheten mer enn høy.

Matematikkverket er skrevet av en av skolens lærere. Det betyr at lærerne har verket innunder huden, og de får hele tiden oppfølging.

Inne i klassen deler mattelæreren opp timen i sekvsenser. Han gjennomgår nytt stoff på tavla, og så regner elevene. De sitter sammen to og to. De fleste parene består av en som kan betydelig mer enn den andre, og de er veldig flinke til å hjelpe hverandre. Jeg har ikke spesialutdanning i matematikk, men jeg er imponert over hvor presist og ryddig lærerne gjennomgår nytt stoff. Det de mangler er tid. Pensumet er stort, og konsekvensen av det er høyt tempo.

Rundt i rommet går vi to (-eller tre) lærerne som skal hjelpe elevene. Vi søker oss spesielt til elever vi vet trenger hjelp, tar med en krakk, setter oss sammen med dem, tegner og regner og forklarer.

Hver mandag og onsdag er det mulig å få hjelp med leksene. Etter klokka to kan alle som vil bli igjen på skolen for å gjøre lekser, for eksempel mattelekser. Et fat oppskåret frukt settes fram, og så er det bare å fyre løs. Til å hjelpe seg har ungene en lærer og en assistent.

I dag har våre søte, små hatt mattetentamen, og det sto ikke på innsatsen. Noen satt limt til stolen og jobba til vi bokstavelig talt kastet dem ut. Andre gikk selvfølgelig tidlig. For dem var kompetansen brukt opp lenge før de var ferdige. Kan det hende at tekstmengden på delprøve 2 har noe av skylda for det? Klikk på bildet, så ser du at dette ligner mer på en fagtekst i historie enn en matteprøve. Det er langt mellom tallene, for å si det sånn.

Jeg kan likevel ikke forstå det: Hvorfor blir vi ikke bedre i matematikk? Hvorfor blir vi ikke best i verden?

4 responses to “Matematikktakk

  1. Jeg opplevde som regel alltid at når jeg ikke fortstod ting så sa læreren alltid: «jeg skal komme ned å hjelpe deg etterpå», også fortsatte han å undervise… Sier seg selv at du ikke henger med de andre når de lærer mer og mer, men du som mistet noe tidlig i skolegangen henger lengre og lengre etter… Og når undervisningen er over er det omtrent ikke tid igjen til å få hjelp… Sånn har det ofte vært for meg hvertfall! Kanskje man må bli flinkere til å se enkelt elevers behov i skolegangen…

  2. I matematikktimene er det jo et umettelig behov for hjelp. Hver unge kunne hatt sin egen voksne. Men vi har altså ganske godt med folk i klassen vår. Likevel er det alltid noen som gjerne skulle hatt mer hjelp.

  3. Måske Kamilla’s kommentar rummer det indlysende svar? Nogle (dnaske) lærere bruger udtrykket at en elev «knækker læsekoden» – det er et udtryk der svarer til at finde en kode, som kan bruges til at dechiffrere en meddelelse. Når en elev pludselig forstår forbindelsen mellem bogstav, lyd, ortografi, fonetik og ord, så kan han læse. Men i den normale undervisning forsimpler man ofte begreberne eller taler ikke grundigt om det. Man nævner ikke begreber som diftonger, stød, tryk, tryksvag, grupper af bogstaver, som danner en lyd der ikke findes i alfabetet etc.etc. Det er oftest noget, eleverne selv må regne ud. Man er vist heldig, hvis man har haft en lærer, som brugte tid på at forklare, at ‘e’ i ‘flere’ udtales på to forskellige måder.

    Overført til matematik er man heldig, hvis man har haft en lærer, som fortæller, at vores nyttige matematik bygger på nogle forudsætninger, som folk oftest undlader at tænke over. Når vi tæller får, går vi ud fra, at et får er et får. Men fårehyrden ved godt, at det lille grå får er venligt og kælent, og at den lyse derovre kan finde på at skubbe lidt for ublidt. Matematik er tilnærmelser, men hvorfor er det tilnærmelser og hvorfor er det nyttigt at arbejde med tilnærmelser? Hvor stor forskel gør det, hvis GPS’en kommer en milliontedel sekund ud af sync med satellitten?

    Matematik, som ikke er knyttet til fysik eller landmåler-opgaver (geometri) er et dødt fag, eller skal vi sige teoretisk smukt fag, men børn har mere brug for forklaringer på civilisationens urimeligheder, og dem er der ikke nok af – og slet ikke i matematikken, så længe den er et løsrevet fag, der ikke gør sig sin oprindelse bevidst.

    Med matematiske modeller kan vi i dag bygge boreplatforme og supertankere, passagerfly og benzinøkonomiske biler med hjul, der triller med så lidt modstand som muligt – men uden experimenterer med tingene i praxis er matematikken nytteløs.

    • Vi bruker også uttrykket «å knekke lesekoden» Donald. Jeg husker jeg skrev om det da C nådde målet: https://livetleker.wordpress.com/2008/07/04/et-mirakel/

      Du har jo så rett i dine betraktninger om tilnærmingen til matematikk, – men det må altså være noe mer. I Finnland er ungene flinkere i matte enn i Norge, – men de har neppe noen mer praktisk tilnærming. Det må være noe annet, noe mer. Hva det er, vet jeg ikke.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s