En lørdag med DDSØIF, men også hyggeligere opplevelser

Jeg synes det er en knakende god ide jeg fikk tidligere i høst. Den lørdagen vi har småungene, skal vi ut på tur, fortrinnsvis til Oslo. Der skal vi på museum, og så skal vi spise lunsj med de av barn og svigerbarn som måtte ha tid. Skulle ingen ha tid, går vi over til plan B: IKEA. Ingen dårlig plan det heller.

For en måned siden var vi på Astrup Fearnley-museet, og Marthe ble med på lunsj. I går ble det Zoologisk museum på Naturhistorisk. Det var også perfekt for de små. Jeg liker også Zoologisk museum. Særlig liker jeg montrene. Med flotte kulisser og utstoppa dyr er de veldig naturtro. Og det er mange av dem. Enormt mange.

I tillegg til de vanlige, faste utstillingene fikk vi også med oss utstillinga Hodejegerne. Alle tre ungene (Vi hadde med Lille J, en venninne av Lille M) syntes det var spennende med alle jakttrofeene, de utstoppa dyra og ikke minst den digitale elgjakta de fikk prøve seg på.

Noen trofeer til oss ble det også.

Den mest fantastiske utstillinga fant vi i andre etasje. Der sto en modell av Doktor Viktor Proktors kontor utstilt, og flere av dyra fra hans univers kunne betraktes i montere.

Mest skremmende var den store Mongolske vannrotta (Rattus aquarius).

Det er skremmende å tenke på at sånne faktisk nå har ankommet Norge og befinner seg nede i Oslos kloakksystemer. Siden rotta har sin opprinnelse i Amazonas, har Oslo kommuna ansatt en indianer ved navn Milo til å jakte på rotta. Heldigvis. Denne Milo er visst spesialtrent til sporsøk og nærkamp med dette fryktelige dyret. Jeg håper ikke kongen er klar over at et eksemplar er fanget og drept rett under slottet.

Vi fikk se flere fæle dyr vi skulle ønske ikke fantes (DVSØIF). Norsk lemen kjenner vi jo (Vi kjenner oss til og med igjen i ham), men akkurat denne type A (Norvegicus Temperamentus) har vi bare hørt omtalt.

Jeg skal ikke røpe så mye mer. Det kan jo hende du skal inn der selv, og viser jeg fram for mye, blir det som å kjenne slutten på en spennende krimbok. Jeg vil bare si at det er mer skremmende saker enn et islandsk bankvesen eller en annanus anale å feste øynene på.

Vil du ha med deg denne delen av Naturhistorisk museum må du skynde deg. Onde rykter sier at Dokror Proktor-utstillinga demonteres 25. november. Synd! Etter min mening burde denne utstillinga få stå mye lenger. Den trekker nok minst like mange besøkende som resten av museet gjør.

Man blir sulten av å gå på museum. Denne gangen fikk vi større uttelling enn sist. Både Henrik, Marthe og Aksel hadde tid til å spise med oss. Henrik visste om et sted på Sankthanshaugen, og der fikk vi presset inn alle sammen.

De to småjentene er i starten av sin pre-teen-fase, og for dem var det stas å kunne sitte ved et lite bord for seg selv, sånn på siden av oss andre. Da kunne de leke at de var på cafe helt alene.

Maten var god. Vi voksne spiste club sandwich (Igjen!), Store C tok en spagetti bolognese mens ingen av rettene på menyen fant nåde for de to frøknenes kresne gane. Om ikke etablissementet hadde vanlig spagetti med ketsjup? Det hadde de! Nykokt spagetti kom på bordet, og servitøren ble bedt om å la ketsjupflaska stå. Så godt var det, at Lille M måtte få en ekstra porsjon.

Vi fikk en flott lørdag denne gangen også. Om fire uker er det julebordtid, så da blir det neppe noen Oslo-tur. Neste gang vil C se mer av Naturhistorisk museum. Da vil han inn i Øglehallen for å se dinosaurene. Vi får se hva vi får til på nyåret.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s