Også vi når det blir krevet …

En gang hvert annet år er det Thvs tur til å ha vinklubb. Da har han vandret fra bord til bord ni ganger, spist og drukket og hatt det aldeles fortreffelig. Så blir det endelig hans tur, og selv om det er torsdag, trår vi til, fyker hjem fra jobben, rydder rot, mekker mat og dekker bord før ni tørste menn i meget moden alder velter inn over bord og stoler i spisestua vår.

Det er på sånne dager alt bør klaffe. Tida er knapp, og vi har ikke tid til en elev som må prate klokka halv tre, og en far som plutselig får hjerteproblemer mens man er midt i sausen. Det var omtrent det som skjedde i går. Begge deler. Omtrent. Det måtte et møte til på jobben, og jeg ville selvfølgelig på sykehuset for å sjekke at pappa var i gode hender. Det var han, og i dag har han vært på Feiring og blitt sjekket og blokket og støttet, og i morgen tar han bussen hjem.

Men over til sausen. Det skulle serveres lammeskanker. Først måtte fem lam slaktes, og det var ikke bare enkelt. De er så populære disse skankene, og lenge var det uvisst om jeg ville få tak i så mange som ti. Det fikk jeg, men så holdt det på å gå aldeles galt.

Skankene ble brunet og plassert i ei diger gryte (Ti lammeskanker tar stor plass!) sammen med kraft, rødvin (masse rødvin), tomatpure, anis, laurbær – you name it!. Klokka halv seks satte jeg gryta inn i stekovnen på 175 grader, og i følge oppskriften skulle alt være klart tre og en halv time senere.

Det var omtrent på dette tidspunktet jeg svingte meg på to hjul og dro ned på sykehuset bare for å konstatere at pappas Duracell-batteri fortsatt var fulladet, – uansett om han lå i en sykehusseng. Da jeg kom hjem igjen skar jeg et tonn rotgrønnsaker før jeg tok ut gryta fra ovnene. Det kan jo være greit å se hvordan det står til oppi ei sånn gryte etter to timer, tenkte jeg. Godt tenkt. Det var nemlig da jeg tok av lokket jeg forsto at jeg var i trøbbel. Ingen ting hadde skjedd! Ingen ting. Skankene var like rå som da de ruslet rundt mellom lyng og stubber oppi fjellheimen. Klokka var sju. En time før dørklokka ville ringe. To timer før servering.

Det gikk bra. Det gjør jo gjerne det for kjekke jenter. Jeg satte kjelen på ei plate på full speed, og så fikk det koke og syde under lokk helt til de skulle på tallerkenen. Heldigvis tok smatting og smaking lenger tid enn forventet, – heldigvis. Klokka halv ti kunne jeg servere übermørt lammekjøtt, rotgrønnsaker, potetmos og en saus som fikk englene til å synge, som de sier i Danmark. Her i Landsbyen er vi mer jordnære. Det var dritgodt, sier vi.

Jeg har laga mat før, og burde skjønt at dette ovnsstuntet måtte gå galt. Oppskriften forteller om fire skanker i en ovn. Når du pakker sammen ti av slaget, blir det en gigantisk kladd med kaldt kjøtt, og ovnen trenger rett og slett veldig lang tid på å få varmet oppe hele sulamitten.

Det er mye lyd i ti menn rundt et bord, og de som sier at skravling og slarving er noe kvinner har enerett på, de var ikke her i går kveld.

Nå har jeg akkurat spist det siste, lille stykket av kaka de fikk til dessert. Den var heller ikke verst. Jeg fikk den hos en venninne i forrige uke, og fornyelse i matveien handler som kjent om å herme etter andre.

Vi har vasket opp i to timer, men det var det verdt. Først om to år er det på’n igjen. Innen den tid har jeg sikkert snublet over noe annet å servere.

Advertisements

5 responses to “Også vi når det blir krevet …

  1. Å hjælp! For et mareritt! Godt det endte bra da.
    Lammeskanker er skikkelig digg mat. Har hatt en runde med det her i høst. Min oppskrift var med litt arabisk touch, med kanel som krydder. Nydelig blei det.

    Den kaka så superflott ut da Hege. Deler du oppskriften? Skal nemlig ha damenes aften her kommende lørdag. Kunne vært mosomt å prøvd seg med en slik lekker sak den kvelden.

    God søndagskveld.

    • Klart jeg deler. Hun som ga meg den, hadde den fra et ukeblad for lenge, lenge siden. Den er bare supergod, og passer veldig godt når man skal ha gjester. Mesteparten gjøres nemlig dagen i forveien. Pynten skriver jeg ikke noe om. Du må rett og slett herme etter bildet. Men husk å skjære jordbæra med en skarp kniv, og la hamsen sitte på. Kiwi-skivene skal være ganske tynne, og spander på deg å bruke like store skiver. Det ser lekrest ut.

      Jeg vikk litt hetta da eggekremen ikke stivnet som jeg ville, så jeg juksa med et par plater gelanting. Det skal ikke være nødvendig, men du gjør som du har nerver til. Pass bare på at kaka og kremen er iskalde når du skal pynte den.

      Saras festkake

      Nøttebunn:
      5 eggehviter
      250 g hasselnøttkjerner
      250 g melis
      Hvitene piskes stive, nøttene kjøres med kniv i kjøkkenmaskin og blandes med melis før hvitene vendes forsiktig inn. Stekes i smurt form (24-26 cm) med bakepapir på nederste rille i ovn 180 grader i ca 30-35 min.

      Eggekrem:
      5 eggeplommer
      150 g farin
      1 dl kremfløte
      150 g usaltet (veldig viktig!) smør
      korn fra en hel vaniljestang

      Alt, bortsett fra smøret blandes i en kjele og kokes forsiktig opp under omrøring. La kremen såvidt koke opp slik at den begynner å tykne. Slå av platen og rør inn smøret til det har smeltet inn i kremen. Kremen avkjøles.
      Dynk bunnen med noen skjeer likør (Jeg brukte Cointreau) før kremen helles over kaken. Deretter står kaken i kjøleskap helst til neste dag slik at smakene blandes godt.

      Dagen etter smøres 4 dl pisket fløte med sukker utover kaken, og den pyntes med frisk frukt.

      Gudd løkk!

  2. Wow Hege! Det var raskt levert. Takk! Nå bliré kake.

  3. Tilbaketråkk: Helt nuts | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s