Planen var vel at Thv og jeg skulle bli skremt. I stedet hørte jeg hysterisk barnegråt ute i gangen. Ei lita jente i Halloweenkostyme rømte inn i gangen vår, livredd for de utkledde søsknene og vennene hun kom sammen med. Hun strakte armene mot meg og ville inn. Heldigvis var mamma i nærheten og kunne hente henne.
Det ringer på døra alt i ett, og når vi åpner blir vi møtt av spøkelser og skjeletter, sjørøvere og hekser, – og jammen dukker det ikke opp en og annen klovn også.
Godteskåla i gangen er snart tom, men det varer ikke lenge før dørklokka ringer seg. Da er det sengetid for små spøkelser med sukkerkick.
Livet leker 
Det er nesten som å bli skremt av sitt eget speilbilde, huffda. Hun er kanskje stor nok neste år?
Hun var i hvert fall ikke stor nok nå. Stakkar mammaen ble visst litt flau og måtte inn i gangen vår for å hente henne.
Hvor er det en sød historie – hvis man må tro at hun kun var lidt skræmt og ikke vældig ked af det 🙂