Vi har vært en tur på hytta i helga. Bare en liten tur.
Thv måtte prøve den nye motorsaga, og dessuten skulle vi se at alt var i orden til Henrik invaderer kåken neste helg. Det var det. I orden altså. Nesten Et par senger måtte få nytt sengetøy. Doen måtte tømmes. Flueskiten i vinduskarmene måtte fjernes. Men nå er det i orden. Helt i orden.
Det var fint vær i går. Nesten fint vær. Innimellom regnet det litt. Men midt på dagen var det sol. Varm og deilig sol. Da vi var ferdige og den obligatoriske rapporten skulle skrives i hytteboka, tok jeg med meg kaffen og satte meg ut. Det var varmt og fint, og jeg tenker at det er noe av det som er forskjellen på sommerhuset og byhuset. Hadde jeg vært i byen, ville jeg neppe satt meg ut med kaffen. Jeg vet ikke hvorfor, men sånn er det bare. På hytta er vi ute hele tida.
Det er altså ikke slutt riktig ennå. Ikke for oss. For denne karen er det derimot helt slutt. Han har antagelig styrtet inn i vindusruta og falt død om på stedet. Så har han fått ligge der i fred på verandaen mens mikrobene har gjort sitt. Vil du ta ham nærmere i øysensyn, er det bare å klikke på bildet. Hvor lenge han har ligget der vet jeg ikke. Det er tre uker siden sist vi var på hytta. Nå er han i hvert fall død. Ikke begravet, men død. Han ligger nede i lyngen et sted, og det fikk meg til å tenke på noe.
Livet leker 