Mye moro for 15 kroner

Søndag er museumusdag, og denne gangen hadde vi lagt opp til to av dem. Lørdagens skybrudd hadde reist for å plage noen andre. I bytte hadde vi fått sol og friskt, deilig høstvær.

Vi la oss på hjul ut av vår lille idylliske gate, for å sykle opp Torvegade, over Knippelsbro, ned Børsgade, og Havnegade og rundt Nyhavn.

Så snirklet vi oss opp Toldbodgade og gjennom Amalienborgplass, som må være et japansk hot spot i København. Fraværet av sommer forhindrer ikke turistene å komme til København, verken de fra Tokio eller de fra Fredrikstad.

Men verken Amalienborg eller Marmorkirken var vårt mål. Den sistnevnte legger jeg heller inn på lista over det vi skal se neste gang vi kommer hit. Nå rullet vi videre ned Bredegade (Som faktisk het Norgesgade i 200 år, men det er en annen historie), opp Esplanaden, – der er vi jo gammelkjente og inn til turens mål: Nyboder og Nyboder minnestuer.

Vi har brukt tid i Nyboder tidligere, men da var ikke museet åpent, og sist vi var der, skrev jeg visst på bloggen at jeg skar tenner over akkurat det. I dag var det åpent. Om det var! Vi hadde ingen andre forventninger enn at vi skulle få se en Nyboder-leilighet. Så feil kan man ta! Museet var betjent av et fyrverkeri av et kvinnfolk. Vi var visst hennes første gjester denne søndagen, og damen var ferdig ladet. Vi fikk en omvisning som gjorde skam på de 15 kronene vi ble avkrevd.

Hun viste oss rundt både ute og inne, fortalte Nyboders historie med en blanding av kalde fakta og sprudlende anekdoter. Hun hadde selv en tipp-tipp ett-eller-annet som hadde bodd der, og kanskje forklarte det engasjementet.

Moro var det!

Neste stopp var Arbejdermuseet. Nedover Store Kongensgade bar det. Har du ikke vært der, vil jeg anbefale Store Kongensgade Der er det litt av hvert å se. Men vi føk bare i vei helt ned til Kongens Nytorv, svingte opp Gothersgade, – som også har mye å by på, tråkket oppover, forbi Kongens have og Botanisk have, før vi hev oss inn Rømersgade der museet ligger.

Der sto det altså ingen ivrig gaid og ventet på oss, men museet innfridde likevel. Det var masse å se, spesielt interessant var framstillinga av industriarbeideren. Huset er i seg selv en opplevelse og et stykke arbeiderhistorie, men det kan du jo finne ut av selv om du tar deg en tur. I første etasje hadde de noe som het Barnas arbejdermuseum, og det hadde mye å by på for oss voksne også, – for ikke å snakke om museumsbutikken. Den måtte jeg ta meg to runder i før jeg var fornøyd. Ikke det at jeg kjøpte noe, – jeg klarte å holde meg.

Jeg tror ikke vi har noe arbeidermuseum i Norge, i hvert fall ikke i Oslo. Burde vi ikke ha det?

Det tar tid å tråkke rundt i museer, og endelig var vi sultne. Til tross for våre runde kropper, er vi ingen storspisere der hjemme. På ferie har det lett for å bli litt større frokoster, og vi blir ofte ikke lunsjsultne før i tretida, – noe som igjen fører til at vi ikke orker middag. Nå var klokka over fire, og vi var mer enn sultne. Vi syklet på kryss og tvers i området rundt Israels plass, men fant ut av vi like godt kunne dra til Kulltorvet. Der ble det smørrebød og hygge.

Så syklet vi litt hit og litt dit. Stakk innom en butikk her og en cafe der, og vips så var vi hjemme i huset vårt igjen. Bildet ble hentet fra fjorårets mappe. Sånn går det når man ikke har kamera.

8 responses to “Mye moro for 15 kroner

  1. Vi har en haug industri og industriarbeiderorienterte museer. Men detkommer et nytt i oslo som er under bygging nå. Rett redi gata for meg.

    • Jeg vet jo det, Marthe, – men de er lokale og er ofte knyttet opp til en bestemt næring i et bestemt miljø, for eksempel på Røros og sånn. Dette museet trakk de lange linjene og var mer generelt. Jeg visste ikke at det er et sånt under bygging i Oslo. Så moro. Jeg kommer!

  2. Er planer om et arbeidermuseum under Oslo bymuseum langs Akerselva. Første bevilgning var i fjor.

  3. Du ved mere om København, end jeg gør Hege – tak for en dejlig rundtur! Jeg var slet ikke kar over, at Nyboder har mindestuer. Dem vil jeg gerne opleve en dag.

    • Da bør dere virkelig ta en tur i Mindestuerne, Gitte. Nå ble nok vår opplevelse så positiv fordi vi møtte en superengasjert ansatt. Hun kunne mye, og hun var en god forteller. Dessuten hadde vi lest oss opp på stedet på forhånd, og det er virkelig en spennende Københavnerhistorie dette her. Jeg skal ta meg en tur på biblioteket for å se om de kan skaffe de eldgamle barnebøkene om barna i Nyboder. Vi fant området da vi bodde hos den søte damen på Esplanaden. Det var den gangen vi spiste lunsj sammen i Bredagade, i februar 2011, tror jeg det var. Ha det fint. Thv hilser.

  4. København kan oppleves, igjen og igjen… Riktig god helg🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s