September i Solviken

Vi kaller det Blå dag, når vi reiser ut til havet med niendeklassingene våre. Blå dag fordi vi skal ut til det blå havet. Og vi er mange: 170 elever og en flokk lærere, tre busser fulle.

Alltid når vi er på tur med elevene våre, takker jeg alt som kan takkes for at jeg ikke er lærer på barnetrinnet. Jeg vet hvordan det er. Jeg har prøvd, nemlig. Med sånne småttinger, må man ha øynene med seg hvert sekund. De er så små, de stikker seg bort, de blir lett uenige, noen krangler, de gråter og viktigst: De kan drukne.

Drukne kan de jo strengt tatt våre unger også, og passe på dem må vi, – men ikke hvert minutt og hvert sekund. De klarer seg for det meste selv, er blide og glade der de styrer med oppgaver og matlaging, venneprat og flørting i fjæra.

Naturfaglærerne hadde vært ute på stranda dagen før. Der hadde de planlagt dagen og kastet ut massevis av tener, sånn at elevene skulle ha noe å dra opp når de kom. Et vad var også med, og så ble det trukket over stranda, sånn at småkryp av alle slag kunne betraktes og artbestemmes der oppe på stranda.

Noe av det som ble trukket opp er spiselige saker: Strandkrabber, blåskjell, smårek – alt ble hevet i gryta, og de som hadde ansvaret for sånt, kokte fiskesuppe med smak i. De tryllet fram et bål og ei gryte. Gulrøtter og tomater kom på bordet, og jammen dukket det ikke opp en fløteskvett også.

Det er fint i Solviken. Dette er et av Fredrikstads mange, flotte badestrender, og på godværsdager om sommeren er det mer enn fullt her ute. De fleste kommer på dagsbesøk, men det finnes både campingplass, et feriehjem og private ytter. Noen av hyttene har en beliggenhet vi bare kan drømme om, – helt i vannkanten ligger de.

På sånne dager har jeg få oppgaver. Det handler mest om å være tilgjengelig for kolleger og elever. Naturfaglærerne tar seg av oppgaver og alt det der. Vi andre rusler rundt mellom elevene, prater og hygger og har det helt utmerket. Litt kollegaprat blir det også anledning til, – og en liten tur i godstolen, selvfølgelig.

Vi fikk en fin dag ved fjorden, og vi fikk både sol og vind i håret. En lang dag ble det også. Sånt merker man når man kommer hjem om kvelden og kjenner at sola har røsket i huden og man blir sigen i kroppen og full av inntrykk.

Dette er også skole.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s