Hjemmeliv

Sånn på sensommeren flytter vi alltid hjem fra hytta. Noen ganger blir vi hjemme resten av sesongen, andre ganger reiser vi ut igjen. Det er kort vei både dit og hit.

Nå er det over en uke siden vi kom hjem, og Puselus flyttet med på lasset. Når pusen først har kommet hjem, blir han her til 1. juli neste år. Han har sin egen inngagnsdør og kan komme og gå som han vil. Om vi reiser på hytta et par dager, holder han hoff her så lenge. Hva Gustav tenkte om at husets herre kastrat hadde kommet hjem fra ferie, er ikke godt å si.

Det er mange grunner til å reise hjem igjen, og en av dem er hagen. Hele våren og forsommeren pusler vi med blomster og plen, – og når alt er på sitt vakreste, da flytter vi på hytta. Riktig nok er vi hjemom innimellom, men likevel.

Og som det gror! Det er urskog når vi kommer hjem etter noen ukers neglisjering av alt det grønne i den bitte, lille hagen vår. Vi har klematis flere steder, og det fine med det, er at de blomstrer til ulik tid. For et par år siden plantet jeg en sammen med Thvs digre, gamle drue. De første to åra klarte den ikke å komme seg fram i lyset. Drua kvalte den, og jeg var sikker på at dette ikke skulle gå. Men der tok jeg feil. Nå blomstrer den friskt og freidig mellom drueklasene.

De første dagene vi var hjemme gikk med til å klippe plen, frisere drue, luke oppkjørsel, rydde utestue, klippe døde roser, rydde – og hugge plommetreet.

Da vi kjøpte huset, kunne vi plukke lassevis av søte, gule plommer; men så skjedde det noe. Et eller annet insekt slo seg ned i frukten, og etter det fikk vi bare bananformede, tørre plommer, – uegnet til føde.

I fjor avgikk mesteparten av treet ved døden, og i år var det bare blader og blomster på en eneste gren.

Det ble en rask og forhåpentligvis smertefri avliving ved hjelp av motorsag. Tilbake står enda en stubbe, og nå har vi tre av dem. Thv har planer om å bruke taljer for å få fjernet stubbene, men det står et stykke nede på lista. Hvis vi får bort stubbene, kan vi kanskje plante noen nye frukttrær her og der.

Da alt grønt var frisert og stelt, satte vi igjang med å male. Thv har tatt en hel vegg, – og det er ikke lite her hos oss. Panelen er nemlig fra 1927, og underlaget er linoljemaling. Det betyr mye skraping, – som i enormt mye skraping. Jeg har nøyd meg med å male rekkverkt og smijern, sånn at det ser presentabelt ut rundt oss.

Det er disse feriedagene jeg liker aller best, og jeg tror Thv har det som jeg. Vi liker å gå her og puslerusle med småarbeider, sitte i skyggen med ei bok, male litt, prate litt, sløve inne om kveldene og sove til vi våkner om morgenen. Alt vi gjør er jo frivillig, og alt kan gjøres i vårt eget tempo. Og når man som Thv elsker å vaske bil, da er det bare velstand alt sammen.

Innimellom, koser vi oss i utestua vår. For det meste er vi alene, men litt familiebesøk har vi hatt, litt mamma, litt pappa og litt sønn, og her om dagen forsøkte jeg meg på blåskjellsuppe.

Hundepassere har vi også vært. Marthes Hana har vært her en halv helg, og det gikk aldeles utmerket. Det er trivelig med en sånn hund på besøk, men samtidig minner det meg om at jeg ikke må la meg friste. Selv om jeg liker å gå tur, og gjerne tur med hund, så vil jeg helst gå når det passer meg.

Nå er det en uke igjen av ferien, og så braker det løs med lønnsarbeid igjen. Det gjelder å nyte siste rest, før det er for sent.

2 responses to “Hjemmeliv

  1. lisbeth58bula

    Ser hyggelig ut da. Vi sjaua i Hagen selv i går. Og du har rett: snart Braker det løs med stor B. Og det er greit og..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s