Besøk på kostymeloftet

Folk driver med så mye forskjellig, og når man selv står til knea i elever og skolebøker, er det moro å se hva andre gjør for å tjene penger. Kostymedesign for eksempel. Da vi var i Oslo sist uke, stakk vi innom Akershus festning for å besøke Kusinen. Hun har nemlig vært merkbart mindre i Oksrødkilen denne sommeren, og årsaken fant vi der.

Kongeblod.

Kusinen og venninnen jobber til daglig på Oslo Nye teater, – og der har de sant å si et årsverk hver, – og vel så det, har jeg inntrykk av. Men sånn er det når jobben er morsom. I sommer har de ansvaret for å lage kostymer til den store teateroppsetningen på Akershus festning: Kongeblod. Premiere 18. august, – og da må det bli sommerferiejobbing.

Vi fant dem oppe på et loft i en av stenbygningene. Innimellom gamle bjelker og stenvegger var det innredet garderober for skuespillerne.

Arbeidsfoholdene var kanskje ikke de optimale, men de hadde ganske god plass der oppe. Og så må det jo være moro å jobbe med kostymene, og samtidig har utsikt rett ned på den scenen de holder på å konstruere utenfor. Nå har de begynt prøvene, og da er det aktivitet der ute hele tiden. Kort vei for skuespillere som skal prøve kostymer er det også.

Jeg blir alltid så imponert av Kusinen og venninnen når jeg ser dem jobbe. Ikke det at jeg har sett det så ofte, men innimellom har vi besøkt dem før forestillinger og sånn. Det er en uhorvelig mengde kostymer som skal kreeres. Om prosessen vet jeg ikke så mye, men det virker fornuftig å være to om en sånn jobb. De to damene ser ut til å fungere veldig godt sammen. De spinner ideer på løpende bånd, og kommunikasjonen virker veldig kreativ og målrettet for en som står på ustiden og hører på. Så er det vel ideutvekslinger og tankespinn, før de setter seg med akvarellfargene og begynner å tegne og male kostymer. Vi har sett Kusinen sitte med sånt på hytta andre sommere.

Noen kostymer er gjenbruk fra andre forestillinger, andre er nysydde. Men det er ikke bare å gå inn å kjøpe et stoff i en butikk. For å få den riktige fargen, den riktige følelsen, den rikige tidskoloritten, – så må de både farge, patinere og male stoffer. Materialer finner de på de utroligste steder, både billige og dyre. Denne gangen hadde de for eksempel vært på IKEA og hentet et leketelt, som hadde gjenoppstått som kostyme. En kjole var sydd i tung, blå silke.

Hvert kostyme tilhører en skuespiller, og sånn kommer også i alle former og fasonger. Så skal det prøver og justeres. Da vi var der prøvde de polstring på en av skuespillerne. Han skal delta i en ganske tøff scene og få en del juling med stokker. For å beskytte kroppen hans, hadde de hentet en sånn beskyttelsesdrakt i utlandet, men den fungerte ikke. Nå var de havnet på en redningevest innerst mot kroppen, og en spesialsydd polstring utenpå. Det er ikke småtteri.

Thv fikk lov til å kikke inn på uniformslageret. Fra Forsvaret har de fått noen avlagte uniformer, som nå blir sydd om til kostymer. Mannen ble så begeistret for den hvite sauepelsen, at han knapt ville ta den av seg.

Hvordan forestillingen ellers blir, vet jeg jo ikke noe om. Men det skal ikke stå på kostymene.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s