Sommerøya

Hav og himmel, kinn mot kinn. For de fleste av oss blir det med drømmen. Men i Thvs familie er det en gjeng som har det akkurat sånn. Motortøff og sønnavind. Og i går ble vi hentet utover alle vi andre, nitten stykker bare her fra Oksrødkilen, for å samles til familielunsj. Henrik kom ens ærend fra Oslo for å være med. Akkurat som oss, setter han pris på både folka og øya.

Snekka som fraktet oss er nesten 90 år gammel, – og den tøffer og går så det er en fryd. På veien ut kjørte vi forbi den ene idyllen etter den andre. Ett av disse sommerstedene fant vi senere på dagen i et interiørblad. Et annet tilhørte Gunnar Kjakan Sønsteby. Hvilke disse to er, kan du jo forsøke å gjette på.

Øya ligger midt i sundet som en liten sukkertopp, – og midt oppe på toppen ligger hytta. Men først måtte vi i land. Vi kom i to båter, og da vi nærmet oss øya kom det en til. Sammen med dem som bebor øya, ble vi mange, – og det myldret av store og små på bryggene da vi gikk i land. Yngstemann var lille G på to år, – og så var aldersspredninga jevn oppover til de eldste.

Det er virkelig ei drømmeøy dette her, og det gjelder å ha øynene med seg. Over alt er det små finurlige løsninger. Utedoen er et lite smykke, men skjellforma vask og egen cisterne. Nede i ei klove finner vi et gjesterom og en dusj og innimellom fjellknausene fant vi små bed med salat og andre grønnsaker.

Det er fjerede generasjon som holder til på øya nå. Den ble kjøpt av onkel J rett etter krigen, og han foralte at den gang var det mange som lurte på hva han skulle med denne øya han hadde kjøpt. Det er det ingen som lurer på nå.

I alle år siden øya ble kjøpt, har familien ruslet og puslet der ute. De første somrene de bodde der, holdt onkel J og tante L til i et bitte, bitte lite båthus nede ved vannet. Der bodde de med tre små barn. Litt etter litt bygde de ei lita hytte på toppen av øya. Den har etter hvert blitt utvidet i den grad det er lov på ei sånn øy. Og nå blir det ikke mer.

Men om det er slutt på nybygging, er det alltid nok å henge fingrene i. Hytta, båthus og brygger skal vedlikeholdes. Og så kan det dyrkes litt her og der, noen heller kan legges på en solrik plass, et utekjøkken kan vokse fram mellom flinke hender. Over alt er det velstelt og lekkert, og jeg blir bare ikke lei av å gå rundt å kikke på herlighetene.

Det ble en av sommerens deiligste dager, og etter hvert kom jammen sola fram også, og det ble varmt og godt. I vinterhalvåret bor de fleste av oss langt fra hverandre, noen holder til og med hus i andre land. Da er det hyggelig å kunne sitte litt sammen og prate om både før og nå, om dem som er døde og dem som er født. Hvis vi ikke finner rom for sånne møter av og til, vil det ikke gå lenge før den yngre generasjonen mister kontakten helt.

Vi hadde det så hyggelig at lunsjen varte til langt på ettermiddagen. Nå har vi invitert dem på gjenvisitt til oss neset sommer, – men noen egen øy kan vi altså ikke varte opp med.

3 responses to “Sommerøya

  1. Det lyder som den dejligste sommerdag – og sikke nogle smukke billeder.

  2. Tilbaketråkk: Olsens etterkommere | Livet leker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s